Sunday, February 28, 2010

PALMESØNDAG.....


Det er søndag morgen, klokka er ikke sju ennå. Alii Drive er delvis stengt... Trafikkulykke?

Nei, burde ha skjønt det, det er jo palmesøndag. Stolpesko og saks for de proffe trimmerne i toppen.....

Sa jeg proffe trimmere i toppen? Kanskje jeg skulle spart setningen til denne karen?

Lang arm uten lov...

Kokosvann bygger muskler...

Dagen derpå og like før.....

Hele Hawaii puster lettet ut i dag, det vil si egentlig gjorde de det i går. Det har vært interessant å følge mediedekningen hjemme, og se hvor krigstypene ble fetest. Hele øyriket var på tå hev natt til i går, dette var det største jordskjelvet med påfølgende tsunami etter at varslingen kom på plass. Tsunamier har øyfolket levd med til alle tider, men fenomenet har vært lite forsket på. Til tider har flodbølgene blitt godskrevet gudenes konto, et utrrykk for overnaturlig vrede. I går danset faktisk en innfødt en tsunamidans i Honolulu i håp om beskyttelse.
En tsunamiekspert sa i går på tv fra Honolulu at de ennå visste altfor lite om hvordan tsunamier utvikler seg. Første varsel gikk på en fem meter høy bølge, men da den slo mot sørspissen var den nede i nesten en meter. På andre øyer nærmere Chile var bølgen 2, 3 meter, høres ikke så høyt ut, men flere ble drept. Så forskerne tok høyde for det verste og erklærte unntakstilstand.
Bilde fra NOAA
En mann i Honolulu danset på bølgene i går, i fryd og forakt for både forbud og naturkrefter. Waikiki Beach var stengt, de norske studentene like ved satt i trapper fra tredje etasje oppover og ventet, mens surferen hadde stranda og bølgen for seg selv. Da media skjønte at faren så og si var over, ble han et velkomment smil mellom de to ankrene på nyhetssendingen.

Femtenåringen, som aldri trenger å overtales til å tilbringe halve dagen foran laptopen fulgte den lokale tv-dekningen, mens jeg sjekket den norske for å ta pulsen på overskrifter .....og mormor, farmor, farfar og andre spesielt interesserte. Midt på dagen kom det lokale utpustet i media her nede, mens VG nesten 12 timer senere hadde TSUNAMIFRYKT øverst. Der kunne vi lese om nordmannen som søkte tilflukt i 16. etasje. Artig hvordan journalistikk, bilder og statistikk kan .., nei ikke direkte lyge, men gi fakta i fragmenter, slik at summen ikke alltid stemmer med fasiten. Nordmannen bodde jo faktisk i 16. etasje, en naturlig plass å tilbringe kvelden uansett, ikke sant? En av de norske studentene ringte faktisk avisa i går formiddag, sendte bilde av en lettet gjeng, og sa: det gikk bra! Det kom ikke forbi desken...

Mens jeg ventet på bølgen i går, lurte jeg meg ut på baksiden av campus, som var stengt og i lettere krisestemning. Da mammaen visste hun hadde nok tid og et fjell å dra ungene opp på, våknet reporteren.... Jeg måtte opp på fjellet et stykke og se utover havet, om båtene var på veg ut, om det var stille før stormen. Og i tilfelle jeg ikke fikk noen gode bølgebilder, tok jeg en dagen-derpå-serie tre timer før. Se hvordan det kunne ha sett ut en tid etterpå.... og like før......og hvordan bilder kan lyge??

Like før: Forvirrede høner på veg oppover
Sørger over et tapt livsverk...

Saturday, February 27, 2010

TSUNAMIVARSEL PÅ BIG ISLAND...


Klokka 05.58: Vi ble vekket av tsunamialarmen. Den første tanken var; det er ikke første mandag i måneden, dette er ikke en øvelse!! Sekundet etter brøler en mann utenfor vinduet: TSUNAMI!! Like etter er de fleste i bygningen utenfor, og vi blir informert om at flodbølgen treffer ca kl 11. Ingen får forlate campus, vi ligger oppe på en høyde og det er forventet at folk kommer opp til oss. Vegene er stengt. Pulsen er høy...

Kl. 06:02: Er online og ser jordskjelvet i Chile. Fremdeles litt shaky, men geografien detter på plass oppe i hodet. Vi er i Kona, det ligger på vestsiden. Det må treffe på motsatt side først. Bølgene kommer mot Hawaii med en hastighet på 750 km/t, som en jumbojet. Jordskjelvet er 8,8 på Richters skala, på Haiti var det 7! Bølgen treffer Hilo først på østsiden.

Kl 06.10: Skjønner at dette nok kommer til å gå bra...men snart krisemøte på campus, da får vi vite mer om hva som skjer lokalt.

K1. 0630: Bølgen har truffet Fransk Polynesia og Tahiti først, materielle ødeleggelser, ingen skadet.

KL 08.30: Vi er omlag 600 på campus, alle blir bedt om å forbli rolige, fylle vann på flasker og bli på høyden. De fleste er online, sjekker status på bølgen. Alle båtene i havna er dratt til havs, for å unngå skader. Vi trøster oss med at det er dypt rundt Hawaii, bølgene bygger seg mye mer opp i langgrunt hav.

Kl 9: Jeg har kontakt med Marianne Preus Jacobsen på naboøya, hun er student fra Haugalandet. Marianne sitter i tredje etasje og venter på bølgen. Hele Honolulu er som en spøkelsesby.



KL. 11: Bølgen kommer snart til Hilo. Sikkerhetsfolkene er på taket og ser etter bølgen. Ute på havet ligger båtene på trygg avstand.









KL 11.30: Vi venter....og hører etterhvert nyheter fra østsiden. Flodbølgen ble ikke 8 feet, som forutsagt... men 2, 8 feet,, cirka en meter. Ingen skadet, men en hval strandet på et skjær. Her er båtene på veg inn mot land igjen. Et gledelig antiklimaks! Men likevel den største tsunamien her på ti år.

Etterhvert får vi høre at på Robinson Crusoe øyene ble fem drept av bølgen og 11 er savnet. Bølgen skal ha vært på 2,3 meter.

I 1960, da det aller kraftigste skjelvet som noen gang er registert i verden rystet Chile, 9,5 på Richters skala, ble 61 mennesker drept her i Hilo. 540 hjem ble ødelagt av bølgen. Men i Chile ble flere tusen drept, det figurerer tall mellom 2231 og oppimot 6000 fra ulike kilder på nettet. Nå er over 300 bekreftet døde i Chile, men tallene kommer til å stige. Tenker på dem nå..


Kl 1430: Faren over, vegene blir åpnet og livet går videre. Det var egentlig en fascinerende opplevelse med tanke på varslingen, den funket! Og siden nettet var oppe ble det en uvirkelig online opplevelse også, sjekke bølgen, oppdatere dere hjemme... Men vi er så privilegerte, det er ennå øyer uti her uten varsling og uten bakketopper. Og en ting er dessverre sikkert, det kommer nok flere jordskjelv og tsunamier.


Vi har blitt varslet om etterskjelv, mulige bølger og tsunamialarm i morgen, så det blir nok ingen strandtur da heller.

Thursday, February 25, 2010













Kokkens kattepine....

Kattekjøttet kostet både skjorta og forkleet! 77 år gamle Beppe Bigazzi, den italienske kjendiskokken som mistet jobben i går, fikk rikelig spalteplass her over. Den kattespisende kokken delte sin beste katteoppskrift på direktesendt tv. Blant annet skal pusen bløtlegges i tre dager i rennende springvann... Katteelskere så ingen formildende omstendigheter og krevde kokkens hode på fatet i stedet. Nå får kattefuten lite å tilby skattefuten!

Katten på taket her er verken død eller bløtlagt i annet enn litt kattekondens i middagssola. Men den gir meg en litterær link, følg med nå: Du vet "Katt på hett blikktak" av Tennessee Williams, som han fikk Pulitzerprisen innen drama for? Sjefen her har en Pulitzer, og den historien han husker best etter 20 år som avisredaktør for harde nyheter er en annen katte-kioskvelter. En dame utenfor byen bekymret seg for en katt som hadde sittet en dag og to i et høyt tre på eiendommen. Dama ringte politiet og ba om hjelp... og argumenterte med at katten sikkert var forferdelig sulten. Lovens arm var heller ikke lang nok, men politimannen på vakt var ikke rådløs. - One second ma`am, smilte han, dro fram tjenestepistolen og vips, så var katta nede. Pusen dro purken med seg i fallet......
- Truth is stranger than fiction, sier Scott, som hadde et par bisarre til på lager, begge med dødelig utfall. En mann med sterke ryggsmerter ble anbefalt å kjøpe vannseng. Mens han satt på kanten med slangen og fylte halve havet inni himmelsenga si, sovnet han, godt hjulpet av sterke smertestillende. Nei, stakkaren druknet ikke, han veltet ned på golvet og på mystisk vis veltet hele vannballongen oppå han.... Niks mer smerter og niks mer rygg...
En annen mann fikk en himmelsk walk-over, rett fra elva inn i evigheten. Mannen ble døpt på baptistisk vis, med full neddykkelse. I det pastoren la mannen bakover, vrengte en speedbåt forbi... trenger jeg si mer?

Kattene på Hawaii hadde nok ikke kostet kokken hodet. De står ikke særlig høyt i kurs, villkattene som menger seg med kafeteriagjestene her på campus. Snur du deg, blir kyllingen kattemat før du får sukk for deg. Men katta på bildet er ikke gatas skrekk, det er Lilly, den eneste katten med navn og halsbånd. Ingen eier Lilly, den kule katta eier tvert i mot et rom i huset nedenfor vårt. De studentene som til enhver losjerer hos Lilly, har ansvar for kattekosten. Pusen er en riktig katteinnkrever....

Vandrende voksvidunder.....

Guttungen har klipt seg,, og det er en alvorlig affære når du er fjorten. Frisøren hjemme sier at ingen bruker mer tid i salongen enn tenåringsgutter, etter at de egentlig er ferdigfriserte. Da drar de opp sine egne remedier fra de fotside lommene sine og begynner forfra igjen......

Fjortisene kan se ut som om de henger opp ned, men ser du etter har de beina på bakken. Går Madame Tussaud i næringen fra ørene og opp. Hvor har de det fra? Fuglane vet!

Her på Hawaii finner du ikke saks og kam på en snipp snare, hvis du bruker gulesider.ha. Du må gjennom en særdeles framtung A-avdeling, forbi Aloha Gas, foran Aloha Market, forbi Aloha Club..... Men her på campus har vi egen frisør, som rykker ut når frisyren ryker.

Frisør som kommer hjem til deg med saks og siste nytt i lomma, det er luksus! Sjètongane te han Geir Kvam har forresten vært med på Hawaii, ved bassenget og på stranda og fått sand i eselørene. I boka redegjør han nøye for sammenhengen mellom saks og sladder på sekstitallet:
"Vask å legg và det vanliga, greie skuring å fort gjort, men sko du ha permanent tok det halve dagen. Då svidde di håre` med etsande væsker, mens det røyk av håve på kunden, å løsemiddelskader va det ingen som hadde hørt om. I eimen fra giftskyer å intense kjemiske lokter oppstod sannhetar verden aldri hadde hørt maken te. Gassrusen fra permanentvæskene åpna adle sluser i hjernen te kvinnfolkå i byen, lenge før LSD va å få kjypt på det åpna markedet i Haraldsgatå."

PS Frisøren her hadde bare saks og en sann historie med seg, for sterk til å legges ut på nettet. Spør meg på tomannshånd når jeg kommer hjem...

Monday, February 22, 2010

Ser du ikke på damene sier du?
Sikkert prisverdig det, men disse må du bare se.....





Kl0645: Sikkerhet og strategi er på plass, damene sjøsettes! Badedrakt holder bare ikke på denne enden av kaien, vi er like ved den offisielle startstreken til Ironman. Men hvorfor gå i vannet med tropehjelm og caps? Kanskje for å tildekke det faktum at ironladies egentlig er silver?
Søkkrike søsken safer seg......

De er søkkrike og lever den amerikanske drømmen. Barn av en kremmer som begynte på fjøsgolvet, melket kuer og gikk med aviser under depresjonen på 20-tallet. Søsknene Walton styrer Wal-Mart imperiet, som er mer et begrep enn en butikk. S. Robinson, Jim, Alice og Christie er alle fire på lista over verdens rikeste med 17, 6 milliarder dollar hver, Jimmen et halvt hestehode og 0,2 mill. foran. Det ultimate rags to riches plotet! Suksessen skyldes ikke bare at de safer seg mot søkkvåte golv, med påfølgende beinbrudd mellom bankekjøttet og bananene..... Sjefen sjøl, Sam, var den første som begynte med lange åpningstider.

À la Haugesund sentrum, som nesten er på samme linje. Men bare nesten, for de er jo ikke helt på linje med seg selv en gang, sentrumskameratene. Ikke alle er like åpne. Og nå har de sovet i paraplytimen også. Slått ettertrykkelig på bortebane av en solskinnsstat, der ingen bruker paraply. Paraplypose! På Hawaii! Som å selge strøsand i Sahara, men likevel. Ikke dumme sørpå, bokstavelig talt sørvis! ( å jo du, det er faktisk blitt lov å skrive sørvis siden vi sluttet på skolen)

Sunday, February 21, 2010

Morgenmennesker og motiver....

Kulissene for den den daglige morgenturen er mer enn annerledes her på Hawaii. Hjemme er det ikke en levende sjel å se på denne tiden, bare gran, gjøk og sisik, frost og stær... Trosten er i syden... Ikke alle trekkfugler drar tilbake til Norge etter en sydentur forresten, turen koster kanskje mer enn den smaker. Norge er surt og kaldt, og vel fremme står det menn med skjegg og allværsjakker bak annenhver trestamme for å ringmerke fugleturistene.

Men her langs strandpromenaden her er det de tobeinte trekkfuglene som dominerer.... bli med og se!






Gatefeierne er oppe før sola. Mange av dem er innvandrere fra Marshall-øyene. Mennsker med minimum wages og en historie.










Syklende security,
Metro.
Mainlanders?


Pacific peace and love.....




Never a bad hair day. Tropiske tær og
tromme, men hva har han egentlig
oppi norgesglasset sitt?





















Bølgene går høye i de mange galleriene langs Alii Drive. Ingen av bildene hadde kommet innenfor døra i Kunstnernes Hus. De er for lite samfunnskritiske, for lite innovative, for naturalistiske, for kommersielle, for fine?











Alt i Amerika
er stort!
Her en profesjonell panter...

Hvordan kjører surfere
ungene sine på skolen?






















Bule på hjul eller bil med pannelugg.... Inneholder 100 pakker kaffe,
et pengeskrin og ei lita dame.
Åpen around the clock...

Pacific love, funker fint
også uten dreadlocks og røkelse.














Denne trivelige typen har jeg sagt god morgen til hver morgen i sju uker nå. En morgen snart setter jeg meg på muren ved siden av ham, han har kanskje en historie til meg...



















Nei, jeg lengter ikke hjem. Men hurra for Norge og allemannsretten!
Gud elsker å bade!!
Gud er mer synlig i statene, på alt fra "In God we trust" på dollarseddelen til amerikanske katastrofefilmer, du vet presidentens siste kommentar på pressekonferansen like før meteoren eller tsunamien treffer , "May God help us all"!

Men ellers sekulariseres den såkalte smeltedigelen også. Her på Hawaii ser det faktisk ut til å gå motsatt veg. Du skal ikke gå langt før du har passert minst ei kirke, i et telt, i et kjøpesenter, på stranda eller en trad. med spir. Og det er faktisk folk inne i dem også, midt i februar... Vel inne var kanskje å dra det langt, mange av dem har ikke vegger. Men kanskje er døren høy og porten vid? En ting er i alle fall sikkert, tørr teologi er triste greier og lite tiltrekkende. Da foretrekker jeg jentungens søndagsprekner. - Gud like ikkje for månge og for långe møter, slo hun med stor sikkerhet fast her en dagen. - Han like veldig godt å gå på kafè! Og blir det òg for tregt, går han seg en tur.
- Gud elske å bada! Nåken seie jo at han hålle heile verden i den eina håndå si. Tenk deg det stora bassenget han har!!

Saturday, February 20, 2010

REALITY BITES!
Om kokosnøtter og konfirmasjon.....

Palmer er vakre, men dødelige. Kokosnøtter dreper tre ganger så mange mennesker i året hevdes det, oppimot 150 uheldige får et palmeslipp midt i planeten. Noen steder står det fareskilt under palmene, men verken vi eller de innfødte får bekymringsrynker av det. Tvert i mot, kokosnøtter står høyt i kurs.

For de 6,7 milliardene som ikke får kokosen i nøtta, skal kokosvannet gi hyperhelse, redusere kreftfare, øke forbrenning, kurere influensa (holder dere på med svineinfluensaen ennå? ) Selges i boks og på kanne, eller vi kan gå på slang med øks og sugerør.
Men uff, for en trist sorti, og hva i all verden skal en skrive på steinen?

Jeg endte mitt liv på en øy, under en palme
Nå ligger jeg her og ser minnene falme
Så send meg en tanke og syng meg en ....salme

Skalden sover visst, makan til opplagt elendig enderim. Det skyldes kanskje at jeg er i konfirmasjonsmodus. Tenkte å ligge litt i forkant og komme hjem med ferdig sang. Ikke det at en konfirmasjonssang er noen heksekunst, den kan jo etter god gammel norsk tradisjon være dårlig. Først skriver man teksten, presser fjorten år inn på fire vers og finner en melodi som er cirka 25 % for kort. Jeg har regnet meg fram til at vi er på fjerde linje av første vers, mens svogeren på piano er midt i refrenget.

Men vi burde jo ha tenkt lenger, da vi skulle finne navn til podene. Det er jo da man bør tenke konfirmasjonssang! Ruben... rimer på kaviartuben, det holder til et halvt vers. Mikael kan med litt velvilje rime på en kveld, selv om guttungen kom midt på dagen. Nei, jeg skulle ha gått for Sylvest! Da kunne jeg ha flosklet til med sydvest, best i test, flest, hest, mest.. og kanskje fått presten inn i en sakral punchline...




Friday, February 19, 2010

Dette får du aldri se......
....nord for Sinsenkrysset. Med noen få hyggelige ikke hederlige unntak fra de indre bygder, der avløysaren foretrekker Felleskjøpets lille grønne fremfor helhjelm. Men tropiske trafikkregler er særdeles generøse, her kan folk bruke hodet, og bare det!








Det er langt mellom hjelmene her nede, og skinndress er som dere ser forbeholdt passasjerene. Pelspassasjeren kan trafikkreglene, han sjekker høyre mens sjefen sjekker venstre.



-Ready boss, and good to GO!













And take off....