Wednesday, December 29, 2010

Katt på hett blikktak....



Det koker rundt ørene på katten, som i likhet med bikkja har flyttet utedoen inn i kulda. Katteørene er for øvrig det eneste stedet det er varmt for tiden. Etter at varmepumpa tok kvelden en morgen, vurderer jeg å spe på inntektene ved å leie ut deler av huset som kjølehotell.

En vakker morgen var det pluss to grader,,, inne! 18 kalde ute gjorde sitt til at den gamle ærverdige villaen satte seg på de lett mottspiste bakbeina. Dusjen, doen og oppvaskmaskinen viste oss en kald skulder, og de dusjtrengte ble henvist til badekaret, der det fremdeles fantes vann i flytende form. Riktignok kun varmtvann, slik at ethvert dusjforsøk utartet seg til ren skolding med påfølgende hamskifte.

I påvente av varmepumpe og våren, går det nå i kamelhår, levende katteskinn i sofaen, ull, tull og telys. Apropos: - Ka søren e` detta? Sekstenåringen ser vantro på sinkhuset jeg fikk av meg selv til jul. - Eg vett det, gliser fjortisen. - Det e`et sånn dere råkostjern med tak. Det e`forskjellige håler ser du, gullerøtter på eina siå, ost på andra!

Verken guttene eller katta får legge klørne på dette blikktaket, selv om det ville ha gjort linken til den godeste Tennesse Williams fullkommen. De må avtjene fjerneplikten sin, støvsuge barnåler! Jeg må gå, nå skal jeg ut og kjøre isbilen.....

Monday, December 27, 2010

Det lille ekstra....

Det finnes tre typer kvinner, - de vakre, de intelligente og de fleste. Og for oss fleste er det bare en ting å gjøre... spille på det lille ekstra!

Jeg har ettårs jubileum som tannløs i dag og feirer med å sette den lille ekstra porselenstanna i et knallhardt gressgrønt eple. Men kronen på verket, buffen jeg fikk av mormor til jul og trodde jeg så skjødesløst sporty ut med, ble tatt av igjen etter at juryen hadde sagt sitt. Riktignok ser den ut som en lilla dotapet fra syttitallet, men likevel... - Skjer da???? Du ser ti år eldre ut med den på håve, fastslo den seksten år gamle juryformannen med stor tenåringstyngde.

Og gammel, nei det vil vel vi fleste ikke være? Når middagsluren blir Happy Hour? Nix, snart er 2011 over oss, med alt det innebærer av remedier og tips for skjønnhet og trening. Vi lar oss villig rive med de første fire ukene, melkesyre kan faktisk være morsomt. - Ta på løstsittende og behagelige klær, sier de til novisene som dukker opp treningssentrene neste uke. Vel, hadde de hatt løstsittende klær, hadde de kanske ikke trengt å være der, men det er en annen
historie :)
Hundeordbok....

Luftpotebåt!

Hvis du tror hunder ikke kan telle, ta tre pølsebiter i hånden, og gi den bare to.... Vår lille trekilos heliumhund er i så måte uhyre intelligent! Og skal hun noen gang skjønne at hun er liten, må hun ha det skriftlig.

- Hu tenke overhode ikkje, snøfter sweet sixteen etter å ha blitt rundslikket av hundetunga, som for kort tid siden var i nærkontakt med noe brunt og unevnelig.
-Gjørr hu vel, sier jentungen snurt, før hun åpner døren og slipper den omdiskuterte pelsdotten ut i Tysværskogen, verdens største toalett. Bikkja forsvinner i en halv meter snø, men graver seg ut, setter seg på huk og holder seg, til hun klynker seg inn igjen..... og tisser på teppet. Er ikke det intelligens, så vet ikke jeg!


Miniatyren tror hun er en St. Bernhards

Lojalitet må ikke forveksles med manglende intelligens. Bikkja kommer som et skudd når jeg roper, katta noterer seg henvendelsen og kommer evt tilbake til saken. Vår lille lettvekter opererer faktisk også med egen ordbok, og kommer langt uten nevneverdig tankevirksomhet.


Fjortis med hjerterom

Dunjakke= enkleste måte å komme seg fra A til B i kaldt vær.
Hyrdeteppe= sammenrullbart toalett
Menn i røde bukser= hemmelige agenter eller postbud. Uansett ikke til å stole på.
Mopp= uidentifisert pelsdyr med stang, bør angripes raskt og nådeløst
Sko= bitering, evt toalett
Sofa= hundeseng, evt serviett
Syklist= byttedyr


Mops

Dørklokke= signal på at verdens ende er nær, slå alarm!!
Ledninger= hundespaghetti
Nabo= innbruddstyv, slå alarm!!
Nyttårsaften= 3. verdenskrig, søk dekning. Dra nisselua ned over ørene!


Klar for en kveld på byen

Hundelenke= en lærreim du kan styre eieren din dit du vil med
Naboens rottweiler= potensiell partner, men ikke å anbefale for langvarige forhold
Tube/badering= luftpotebåt


Juledekorert hund


Norsk mestringsstrategi, nisselue med lyddemper!

Sunday, December 19, 2010

Du skal elske din niste som deg selv

Jentedrømmen, tusen appelsiner og egen presse

Alle ungene er oppdratt på traust søndagsskolegrunn, men av en eller annen grunn har alle tre sovet seg gjennom Gi-oss-i-dag-vårt-daglige-brød-timen.

- Skjer da, utbryter sweet sixteen og holder opp en vissen vase av knusktørr kneip og mykt mandarinskall. De sørgelige restene av gårsdagens niste blir dissekert av de bortskjemte avleggerne i samlet tropp. - Ja ja, sier en forsonende fjortis, - skjevene te mamma e hakket bere enn dei te mommor! - Skjever? Sekstenåringen hever øyenbrynene til øverste etasje.
- Mommor skjere ikkje skjever, hu skjere brød! Dei e så tjokke at det går`kje merr enn to på kvart brød.

- Joda , medgir fjortisen, men di e barra tjokke på eina siå! På andra siå kan du jo se gjønå brøet. Mammen må medgi at hun er fostret på skiver à la unnarennet i Holmenkollen, men vil ikke gi etter for den utakknemlige horden. - Vær takknemlige, sier hun med med mild førstegrads aggresjon i stemmen. - Me kan jo verr takknemlige for ein ting, fortsetter fjortisen. Skjevene te mommor e allti i vater! Hun jevne di ut med en halv pakke smør og resten av Nugattiboksen!!

Jentungen har kun vært inne som observatør, men hiver seg nå på den daglige brød-bølgen. -Hva vil du ha i matboksen da, mandarin eller eple?-Eple! Svaret kommer kontant og med en militant utgreiing. -Ka e`det fysta du tenke på når du ser et eple, spør den lyshårete, blåøyde lille skapningen.
-Æhh..., skolemat? - Nai, det gjørr ikkje eg! Det fysta eg tenke når eg ser ett eple e`ei bomba! Kan du ikkje se at stilken e`luntå?

Vel, det er kanskje en naturlig følge av det å vokse opp i en skog av geværer. De siste dagene har vi rutsjet fra rom til rom på en million softgunkuler etter tidenes gutteparty. Slik går nu dagan, enten rutsjer vi eller så sleper avkommet rundt på verdens tyngste støvsuger, fylt til randen med plastkuler.

Det er ikke rom for den lille milde lyseblå flanellografjesusen i dette herberget, vi må oppgradere!

Friday, November 19, 2010

Moden og melkemyk?

Det er et poeng å være jevnaldrende med seg selv. Det vil blant annet si unngå å dekke babyhuden på de middelaldrende beina med tettsittende trikot fra overskuddslageret til Kåre Osnes og co. Men 2010 har ellers vært et godt år for tilårskomne tightskledde tutter med fenderne innabords. Tunikaen har vært en gudegave, hvis en overser det faktum at halvparten av oss så ut til å bli i lykkelige omstendigheter over natta.

- Mammer e allti mjukare i kantane enn papper, sier jentungen og får det til å høres ut som en attraktiv attributt. Men gode råd er dyre når huden på leggene ser ut som den er røvet fra Keopspyramiden. Les: kan være dyre, for her en dagen tok nemlig jentungen og jeg en Kleopatra til den nette pris av 0, 56 euro. Vi badet i helmelk... og fremstår nå som oversized babies, mest på grunn av den svake eimen av sur melk, men dog. Kanskje huden blir mykere på sikt? I mellomtiden er det bare en ting å gjøre, nyte tiden i sitt gode skinn og håpe at furet, værbitt-begrepet forblir nasjonalromantisk og ikke en sørgelig sannhet.

Men, men, vi er jo ellers litt sære i forhold til alder. Ta barnevakter for eksempel. Da skal tenåringer oppføre seg som voksne, så de voksne kan gå ut og oppføre seg som tenåringer......

Friday, November 12, 2010

Donalder og dobbeltmoral

Jentungen på tankeloftet....

Symbolpolitikken til regjeringen surner som se-o-to og svevestøv i høstgrå lunger, av 70.000 klimakvoter har de ikke solgt mer enn usle titusen. Fotfolket går klimabevisste hoder en høy gang, for som så ofte før lønner det seg å begynne i det små. Men ellers er jo dobbeltmoral er finfin ting, mister du den ene, har du alltids den andre igjen.....

Jentungen satt med yndige små tenkerynker og funderte over de fjærkleddes manglende moral her en dagen.

-Mamma!? Koffår går Donald allti uten buksa?

-Fuglene er jo ikke nakne vet du, de har jo fjær. Både bruk av benklær og belæring får imidlertid et skudd for baugen, da jentungen parerer med: -Men koffår har han allti buksa på når han bade då da??

Gode svar glimrer med sitt fravær, heldigvis blir samtalen avbrutt av fjortisen, som allerede er inne i sin andre midtlivskrise. – Eg glede meg te å bli femten, å værra fjortis suge sykt! Nøkkelen til suksess er å ikke svare, det er bare på film fornuft og følelser blir en innertier. I tenåringenes univers er det følelsene som er fyrlykta i hormonhavet. – Eg kan barra tenka meg ein verre alder, forsetter den aldrende ynglingen. – Hva er det da, vennen min? – 8!! Det va barra heilt pyton å verra 8, eg glømme det aldri!! – Uff da, hva var det da? Fjortisen tenker lenge over livets viderverdigheter, blir nesten svar skyldig, men scorer på overtid: - 7 e`greit og 9 e`greit, men 8 e`barra...... så rondt. Eg hate ronde tall :)

Saturday, September 25, 2010

Fjesinger og hentebryn

Ennå elastisk i sinn og skinn

Den anbefalte aldersgrensen på 13 år for egen Facebookprofil er meg en gåte. Hvem er da farmene, fiskene, bamsene, duene, rosene, hjertene og de sosiale intervjuene beregnet for?

Avleggerne har nettopp lagt bak seg en periode med social interviews, du vet, intelligente, oppbyggelige spørsmål av typen : Er ... en bassengløve? Synes du .... har en fin kropp? En ting er å leve med en 40 + kropp, som i seg selv er et av universets store gåter. Jeg mener, hvordan er det mulig å bli sementert, stiv og støl i skrog og skuldre, når det ser ut som vi bruker one piece i dusjen? Og så skal man attpåtil få stikkende stilkarakterer av små nådeløse fjesinger?

- Skjer med gamle folk da, undres odelsgutten. - Nå når det endelig e`slutt med hentesveis, vise det jo at adle har hentebryn! Mors pedagogiske pludder om at det er det indre som teller faller til jorden som ransler i gangen. Men etter noen sekunders latens slår fjortisen til. - Eg forstår ikkje nåke av det inni. Jenter for eksempel, ka e`det med hjernen derras? Eg fatte ikkje koffor den styre di te å gå to og to på do.

Tuesday, September 21, 2010

Ikke lenger like langt.....
Powershopping på høyt nivå

- Skal VI rydde i kjelleren? Eller pusse opp gangen? Strategisk bruk av pronomen er første bud når du vil ha noe gjort i huset! Men håpet om at vi blir til tredje person entall (han) undervegs kan selvfølgelig bli torpedert av gubbens innebygde støyfilter, og da er du ikke lenger like langt.......men ett skritt bakpå.

Hvis håndverkeren i ditt liv ikke en gang hører spørsmålet, må du skifte gir og vurdere skitne triks. Strietapeten, som henger som en relikvie fra åttitallet, kan for eksempel rives av i små biter. Et par ubevoktede øyeblikk og du har nådd the point of no return. Da er mye gjort. Men vil han fremdeles ikke være med og kjøpe ny tapet, må trumfesset tas frem. Inviter svigermor til kaffe, hun har pusset opp før og har solide stayeregenskaper. - Pusse dåkkår opp? Da kan du trygt lene deg tilbake, jobben er gjort.

Men glem handletur, gå heller for powershopping. 20 minutter i fargehandel, med medbragt brunt bønnebrygg, godtgjøres med en time på kafé.

Saturday, September 11, 2010

Mikromegling og meldeplikt

- Middagen e`ferdige!! Fire forventningsfulle familiemedlemmer skulle ha sittet til bords, men som vanlig er tilstrømningen heller mager. Det er bare bikkja som er på plass, optimistisk siklende under bordet.

Sekstenåringen mumler noe som med litt velvilje kan tolkes til: - e `kje sulten. Fjortisen kjenner som vanlig naturen kalle i feil ende når det er mat og forsvinner i retning badet. Resten av familien har brutt den kjente fjellvettregelen : meld fra hvor du går. Men endelig er ungene på plass, kyllingen perser rundetidene i mikroen, ...klar, ferdig, kvalitetstid!

Samtalen rundt bordet inntar nye høyder, tema for dagen er brystkassen til pingler og puslinger. - Eg fatta ikkje koffår gamle rockera spille med bar overkropp, dei har jo absolutt ingenting å visa te, sier sweet sixteen med t-skjorta på. - Måtte du ta resten av saftå?? Torsodebatten legges på is til fordel for friske fraspark fra fjortisen. Mild mammamegling blir parkert i tilløpet. - Skjer da, må du blanna deg? Sixteen sløser ikke med prefikset sitt. - Me e i ferd me å bygga opp ein sjiklige krangel!


Sunday, September 5, 2010

Kattekrøll
Pupp og pellets

Jeg tror jeg skal skifte jobb, jeg skal begynne med markedsføring! For det må vel være et kunststykke å gi vekk tre kattunger midt i fellesferien? Men fjerdemann ble en fiasko, vi overså familiejuvelene i pelsen og lanserte lømmelen som jente.

Jeg burde jo ha skjønt det, kattegutten var utpreget maskulin, - blodtørstig og bedårende. Pupp og pellets dugde liksom ikke, han gikk fra mammamelk til mann-mot-natur-meny på walkover. Nå har den raggete rakkeren sitt eget redselskabinett på trappa,- dekorert med fugleføtter, nebb, halvspiste mus og sammenleggbare stålormer.

Så nå har vi et puseproblem, hvordan gir vi bort en tenåring som tror han er gaupe? Hemmeligheten ligger selvfølgelig i annonsen. Rubrikker med tannløse tamme tekster à la "stuerene kattunger gis bort til dyrevenner" duger ikke, her må det sterkere lut til.

Og det haster! Jentungen har allerede begynt å planlegge neste kull. Når sant skal sies sleit hun lenge med moralske anfektelser: - Blir det ikkje heilt feil at kattane har mången menn heila tiå mamma? Vel, hvordan bortforklarer man de pelskleddes Paradise Hotel? Jentungen landet egenhendig på at når det gjaldt kattemenn, så var de trofaste helt til noen skøyt de i rompa med luftgevær. Og hannkatten på Sagbakken? - Han e`sikkert på bryllupsreise mamma! Jeg mistenker at han snart er tilbake, da blir våre to katter snart til sju. Hjelpe meg! Firbeint musefelle gis bort mot annonsens kostnad....

Saturday, August 7, 2010

Kupèlarmer rimelig til salgs....

Begrepet løs vekt i sin ytterste konsekvens

Kjøreelementene i baksetet er i ferd med å kjølne, etter at jeg fikk varmgang på alle tre i forrige uke. Overopphetingen kom etter en runde i Godisfabriken på grensen, stedet for selvplukkende sugarbabes i alle aldre.

Desibel og dramaturgi endres som kjent dramatisk med drops og druer. Søte små sovende baksetebarn blir kupèlarmere, sjåføren blir vekselharm. Men for all del, glukose i pose hører med til sommerlykken. Og når antall kjørte kilometer er proporsjonal med den glykemiske indeksen stilner kor-långt-e-det-igjen-spørsmålene for en stakket stund.

Jentungen har ellers blitt nokså edruelig i sitt forhold til sure padder og slikkmunner, etter at hun via mormor vant førstepremien i barnekryssordet til Norges Diabetesforbund tidligere i sommer. - Mamma, eg har fått et brev der det står gratulera, hilsen diabetesforbundet. Eg trodde ikkje det va nåke å bli gla for?

Men i følge hjemmesiden til Dansukker, er det nesten sunt å ha sukkersyke. Det tvinger en nemlig til å bli en tenkende tygger. "Trikset er å velge søtsaker uten eller med lite fett, f.eks drops uten fyll", sier sukkerprodusenten med stort alvor og topper det hele med å introdusere klimabevisste kalorier: "Man kan kalle sukker for lagret solenergi, det dannes nemlig i alle grønne planter ved hjelp av sollys". Begrunnelsen høres ut som barnebiologi på et høyt plan. Sukret sludder klør søtt i øret :)


Saturday, July 31, 2010

Vart tog dom vägen?

Begrepet fastboende når nye høyder på campingen

Etter halvannet døgn i Sverige er det bare en ting som mangler. Svenskene! Det er buller og billig bacon nok til alle, men broderfolket er ute til lunsj alle som en, inte en enda gubbe er å se. De er kanskje på grensen og allsynger??

En må nærmere Göteborg før man må betale med svenska pengar och kan träna sig i konsten att konversera. Bohuslän kryr ellers av harryer og doriser, nøttebrune nordmenn med beksømhud etter årevis uten faktor i sørsvensk sol..... som bunkrer i Strömstad, steker billige karbissar på ettermiddagen og sykler de femten meterne til campingkiosken på kvelden.

Norges største handlesenter ligger som kjent i Sverige. E6 går faktisk rett gjennom Mammons høyborg, på Nordbys må en tviholde på bestemor, barn og brusbokser skal alle komme levende fra det. 85.000 kvadratmeter med kjöttbullar, limpa, Löfbergs Lila, godis, tobakk og Björn Borg-boksere. Kjøtthungrige nordmenn kjører handlevogner med haug på med dødsforakt gjennom folkemassene. De heldigste kommer ut med stekte revben i korga og sine egne intakt under vesten. Så kan festen begynne! Det er deilig å være dorsk i Sverige!

Thursday, July 29, 2010

Prikkfri og pengelens
Smått om zen....

Foran i kampen om ledertrøya

Jeg hadde nesten glemt hvor kjedelig det er å kjøre E 6 nordover. Det hjelper verken med Gaus, Roms eller Brumund, å kjøre på samlebånd gjennom dalene fra Sinsenkrysset til Dombås er søvndyssende, mer natta enn nitti. Det må ha vært i sin tid som samferdselsminister Liv Signe fikk sansen for østliginspirert coaching, for her er det jammen smått om zen!

Er du riktig uheldig, havner du ti mil bak en ungkar fra Otta med rusk i forgasseren og en lang, lang hale. Motgående stim umuliggjør fildeling, det blir stort sett ti under og ingen ved siden. Men etter at vi holdt til venstre i rundkjøringen ved Dombås, ble det bot og bedring.

Farten ble fort trivelig! Vi nøyt godt av oppdriften, siden vi hadde satt campingvogna fra oss på østlandet. I stedet hadde vi nærmest tapetsert bilen med sykler. UP ble kanskje blendet av håndverket, tre tohjulinger festet med kvinneknop og knep. - Eg står her med dama i den grønne med syklane, sa sunnmørssnuten over radioen. Heldigvis stod han foran, der skiltet ennå var synlig, såpass at han fikk registrert og taksert synden. Han prakket ikke på meg en eneste prikk, men powershoppingen fikk en bråstopp grunnet budsjettsprekk.

Men pytt, det er min første fartsbot. Riktignok har jeg blitt stoppet av UP en gang før, men det ble en billig affære. Dengang led jeg av den lite heldige holdningen, fersk, men freidig....., så da jeg så blålysene som kom bak meg i lav høyde i Karmsundsgata, trodde jeg det var en cowboy fra Karmøy med postordrelys i grillen. Jeg stoppet ikke før den sivile politibilen vrengte inn foran meg og bråstoppet. - Kem tror du at du e, spurte gudsordet. Kostet meg ikke ei krone...

Sunday, July 25, 2010

Bikkja brusebader!



Opp som en bjørn, ned som en skinnfell

Nå har jeg endelig forstått den hele og fulle betydning av danskenes dusjeord, brusebad. Etter behørig bestøving langs det norske vegnettet, var det tid for hundehygiene. Fjortisen gikk til verket som en mann, bevæpnet til tennene med håndklær og pågangsmot. Etter en halv times høytrykkspyling, så begge ut som de hadde gjennomgått dusj, dekkvask, børsteløs nedvask, utvask og rundvask.

Bikkja er en gåte, i boka stod det da vitterlig at papilloner liker å bade. Den lille egenrådige søtnosen har øyensynlig ikke lest akkurat det avsnittet, for pingla tar med seg poter og pels og stikker hvis ikke vannet begrenser seg til drikkeskåla. Ellers er hun to nummer for stor for pelsen, tre kilo kropp med en sjel på størrelse med Tyson... Hmmm, kanskje det passer akkurat forresten....?

Hun går i strupen på rott, rape og rottweilere med et henrykt: Overgi dere eller dø!! Men i våt tilstand kommer tingenes sørgelige tilstand for dagen, slåsskjempen blir redusert til en stykk snute, fire kyllinglår og fem-seks ribbein! Blunderdog..... :-)

Friday, July 23, 2010

I påvente av den digitale fordøyelsen

Latskapens akse

Den primitive firerbanden har tatt inn på hotell, for en kjærkommen avveksling fra varm melk og smelta smør uten fisk. Og ikke hvilket som helst hotell, - vi er på stedet med Norges beste frokost, vurdert av ein globetrottar frå indre Tysvær. Men det å ta med tenåringer på buffèt kan fort bli spilt melk og bacon, pølser og penger.

Sekstenåringen nærer for tiden en mistro til det meste av inntak som ikke kan tas inn via USB-porten. I spisesalen stakk han derfor tidlig ut kursen, ankret opp ved cornflaksen og returnerte med ei halv skål og ett lite glass juice. Fjortisen derimot tar alltid for seg med begge hender ved livets store smörgåsbord og smaker alt, alltid. - Skjer da?? Har di ikkje serviettar her, spør sweet sixteen småsurt. - Ka ska du med det da, svarer fjortisen og glir ned på golvet på grunn av forskyvninger i den indre lasten. - Ka e`det du har kler te??!

PS Hvorfor det er Norges beste frokost? Ikke spør meg om hva som står på bordet, husker bare isdisken til fri benyttelse. Like gøy som godt :-)
Radioaktiv reise

Bikkja er ung og urban, foretrekker P3

P 1 er en milsluker av de store, ikke før har du hørt nyhetene, så er de der igjen. Midt i agurktida står politikerne i kø for å score billige poeng i riksmålet, så Vervarslaran på Vestlandet med sin nasale, monotone messing blir en gedigen opptur.

Kristiantann tingrett, tungekrøllen i sjunyhetene, var riktignok en verdt et lite smil... likeså nyhetssendingen på Radio Norge: ... og Toga er ranket til Afrikas verste land å bo i. Dette var Norgesnyhetene! Men takke meg til Vervarslinga, som varsler om steder selv de spesielt interesserte aldri kommer til å sette sine bein i! Jyske Rev og Skagerak, Sklinnabanken og Trænabanken, Doggerbanken og Haltenbanken....Banker tett som hagl i ti samfulle minutter, alle i nesten like hardt vær som Landsbanki. Godt at vi fikk en gladnyhet etterpå, vestlendinger er penere enn østlendinger! Du kan regne med det er på grunn av Himmelgrå!

Wednesday, July 21, 2010

Den aerodynamiske dama

Sjekk denne dama, aldrende, men aerodynamisk som få. Født og oppvokst i en vindtunnel på Nord-Vestlandet for 80+ år siden. Hun har evolusjonert seg fram til den gunstigste kroppsfasongen for klissvåte kulinger, og har som dere ser vært ute en sommerdag før.

Gammelfrøkna ligner ei skeiv lita fjellbjørk, men la dere ikke lure av de brune fornuftige spaserskoenene og hatten med innlagt avløpsrør i nakken. Da jeg så henne i gågata i Ålesund her en dagen, var det ingen som kunne holde følge med henne. Hun må ha hatt en turbo i hofteholderen, for hun sprang som ei fjellgeit i medvind med to poser fulle av svelemateriale, surmelk og fleskeknoke til ertesuppa. Jeg tar av meg hatten :-)

Hat til halv pris

Litt under fransk standard

Gud har gitt oss tenåringer så vi ikke sliter ut sofaen og blir semska både over og under snippen. Denne uka var det valg av bil som ble nådeløst evaluert, analysert og dissekert. -Skjer da? Me ser ut som en skrothaug på hjul!

Sekstenåringen får støtte av byens beste og billigste bilreparatør. - Ka ti ska dåkkår lera dåkkår å kjøpa skikklige bilar, blåste han bistert ut av seg forrige uke. Mekkeren hadde grunn til morske seg, jeg kom fem minutter før stengetid fredagen før ferien. Da var det bare timer siden han senket skuldrene og pustet lettet ut ved synet av hekken på Citroënen, som forsvant i det fjerne. Et par timer senere var det på an igjen, etter flere ukers møysommelig delejakt med påfølgende sveising og pettersmart-løsninger her og der. - Får`kje tak i deler vett du. Eg hate bilar!! - Franske biler, spør jeg forsiktig og forståelsesfullt. -Adle bilar, eg hate bilar! Eg tøtsje ikkje en skiftenøkkel itte klokkå fem. Å når du hate bilar, må du kjøpa deg Toyota! Min har gått 500.000, å eg har`kje vaska an ein gong.

Fiendskapet er familiært. - Broren min hate o ´ bilar. Hans Toyota har kjørt 700.000, aldri løfta ein finger for det! Broren er eiendomsmegler, forteller han. Det forklarer saken, jobben krever jo en bil han kan ha et helgardert hatforhold til.

Bilen er en ting, vogna er ikke det spor bedre i følge tenåringene. Den så verdenes lys midt i det tiåret da girls just wanted to have fun, hadde kreppa hår og krøller på seilerskolissene. - Men her i Sverige er jo vogna vår helt på høyden, prøver mor. I Sverige er det nemlig syttitallslook og Lyckliga gatan over halve linjen. - Ja liksom, se på bilane derras då! Dei e`nye!

Den frankofile faren prøver seg på en unnamanøver: - Ingen like franske bilar, derfor får me kjøpt di te halve prisen. - Skjer da! Sekstenåringen starter strupen med standardsvaret, før han parerer og parkerer. - Det va jo ei bomba! Klart du får an te halve pris, du har jo bare ein halve bil!

Tilnærmet akseptabelt

Tuesday, July 20, 2010

Bæsj and carry

Jentungen vil ha egen campingvogn... et lite egg av en enebolig som hun skal dra rundt for egen maskin! Alternativet er en tidsmaskin fra syttitallet, retrovognen som ruler campen og spiller de nye blanke, sjellløse bomaskinene ut over sidelinjen, som overdimensjonerte jobbetidsjumboer.

Grunnen til den imponerende individualismen ligger langt nede i behovspyramiden, ungen hater utedoer! Pappen hater portapottier, som må tømmes av ridderen i familien. Så nå tar jentungen en Norvegia! Toaletter er ikke verdt noe uten tilgjengelighet, mener den lille statsråden i campingdepartementet. Klosettet skal være klinisk rent, på grensen til koselig. -Enkelt å tømma, di er bare sløve, fastslår jentungen. Bæsj and carry!

Saturday, July 17, 2010

Ripefri rånebil

Pels med eksos!! Begrepet er forfriskende nytt, bortsett fra for hundeeiere som lever innenfor utslippssonen. Men se på denne krøllete kjerra da! Bedre konebil finner du ikke! Bonustap er en saga blott, den bustete bilen er så og si ripefri. Fra nå av er ripene i lakken forbeholdt mannen og hans eventuelle turbodiesel.

Foreløpig finnes bare en dunete demo, men her er mulighetene mange for den innovative. Hva med en lodden Lada? En raggete Rover? En skjeggete Sedan? En Mercedes med manke? Det er bare en heftelse, frisørregningen vil bli mangedoblet. Det må tas høyde for styling og fartsstriper for både kjerra og kjerringa.



Friday, July 16, 2010

Pultost og prestekrager

- Hvor mye skal du ha i år, spør jeg mannen som driver Flothyl Camping. – Hmmm, eg tenkje me seie 150 krone i dag, det e eit tal det ikkje e` noko tull med, sier den tilårskomne, trauste telemarkingen i luka og gliser. Det er noe kjent med han, han ligner på.... faren til Nicholas Cage når han smiler. Det er noe med tannstillingen, selv om hans ser ut som han akkurat har satt den i en skalk med pultost og skylt den i lunken kaffe rett fra skåla.

Camping-Cage treffer du om du kjører nedover bakken etter Haukeli, holder stø kurs ved furua og tar til høyre ved stubben med prestekrager på. Campingplassen ligger som den har gjort siden tidenes morgen. Ingen minigolf og hoppeslott, ingen kiosk med hermetikk, rundstykker og VG... Bare gress, fiskevann, grønne små telt, to-tre ørretsugne, øldrikkende tyskere, et par beskjedne bobiler og en tillitsfull innehaver som bare jobber noen timer etter en god frokost. Resten av dagen er det selvbetjening, plugg deg inn og betal i postkassen på veggen.

Dusjen er det eneste som minner om den store verden, gubben har hengt opp et dusjforheng som det står Tokyo, London og New York på. Dusjer på de fleste campingplasser har forresten alle en smak av LA, en vet aldri når en får full uttelling på pollettene i campingcasinoen.

Monday, July 12, 2010

Campen for tilværelsen

Chiller´n på camping

16-åringen gjør det han kan for å bli stemt ut, men fremdeles er alle fem påmeldte med i den rullende realityen. Om ei ukes tid blir det bare fire, og da må mor bare krype i det sure eplet. Jeg kjører som en innfødt harding på smale veger, smyger campingvogna mellom røde rutebusser, bunnløse fjorder og innpåslitne fjellvegger uten å blunke, men rygge? Lukeparkere i et byggefelt av bobiler, parasoller og paraboler, gigantiske gassgriller, fortelt med flatskjermer og fjorårets salonger, svenske ektepar med klogger og gule joggedresser, franskmenn med fjellsko og tunneltelt? Faren for at N-merket bakpå vogna skal få konkurranse av utenlandsk blod føles overhengende.

Og så er det alle mennene... Du vet, den typen menn som henger over gjerdet og ser på at nabomannen jobber, som vet mest, men gjør minst. De finnes i hopetall på campingplasser, menn med mager og meninger. Det er de samme guttene som forlystet seg med å sitte i vegkanten og skrive bilnummer dagen lang på sekstitallet, nå sitter de bak tujaene på terrassene sine og observerer nykommerne.

Men campinglivet har sannelig sin sjarm. Jeg ble deltidsnomade på syttitallet, tiåret da teltene var oransje og håpet var lysegrønt. Økonomien var til tider like stram som buksestrikken i oppgangstider, men på ferie skulle vi! Bilen gikk på trass eller nåde alt etter vær og føreforhold, noen ganger på ingen av delene. Den brukte uansett alltid mer vann enn bensin, der den putret seg over Haukeli med en temperatur den gule dobbeltdekkeren av et propanapparat bare kunne misunne den. Hva gjorde det vel at mamma og jeg måtte springe etter Cortinaen opp hele Måbødalen? Neste morgen våknet vi til sol på teltduken, badstutemperatur inni den storblomstrete teppeposen, reiseradioen, smør med solsmak og nyrørte bringebær fra grøftekanten. Dagene gikk med til å klø på ferske myggstikk, bade i fjorten graders vann og mase om is. Var vi heldige kunne vi spille bondesjakk på ryggen til pappa. Han hadde kongelig hud og var overhodet ikke skapt for et utendørs liv. På den tiden var det helse i hver trøye, noe som etter ti minutters sol skapte et kledelig og praktisk mønster.

Men nok nostalgi, til verket. Full fart bakover med kor og orkester, i form av et heftig akkompagnement av mann, barn og menn. – Rett opp! Legg over! Høyre! Höger! Venstre! Rett opp! Stopp!! Stanna! Jeg skal bli en racer på retrett, selv om det kjennes naturstridig. Har du noengang sett en snegle rygge?

Friday, July 2, 2010

KUHU
Glam og gevinst

Verdens øyne er rettet mot Sagbakken, etter at det denne uka ble kjent at en en filmskaper med adresse LA, samt en karavane av kakikledde kameramenn fra Animal Planet, har vært på befaring på beitene i bygda. I følge det den lokale mediaaktøren kjenner til, skal det foreligge planer om en storstilt filmatisering av NRK`s barnetv-serie UHU. De lokale bøndene, som mener det spøkte for hele næringen etter det magre bondeoppgjøret i vår, er utelukkende positive til planene. - Sant å si fryktet vi en alternativ bruk av kubein i nær fremtid, sier storbonden, som nå håper på glamour og gevinst i bingen. De mer tabloide tyrene i kucrewet snøfter opphisset og ser ut til å mene at den begavede bølingen er bankers i Beverly Hills.
- Glem stjernegriser, vi har alt som trengs for å lykkes. Når alt kommer til alt er det ikke mer enn en skarve liten l som skiller oss fra Hollywood, oppvokst som vi er mellom bedehus og buskas i indre Tysvær.

Den antatte hovedrolleinnehaveren ville i kveld ikke uttale seg til pressen. Dramadagros er plaget med melkespreng og har bedt om juridisk bistand.



Tuesday, June 29, 2010

Walking on sunshine.....
Smilende samferdsel

Bare juks, jeg har ridd mer på kamel enn jeg har kjørt motorsykkel

Jeg elsker å reise! Gjerne som alle Askeladdens hjelpere, til lands og til vanns og i lufta med. Riktignok ennå aldri på første klasse, men manglende komfort og ferske aviser har alltid blitt mer enn oppveid av manglende billetter, kverulerende konduktører, utagerende medpassasjerer, spenning og sjarmerende stress.

For noen dager siden nøt jeg den sømløse servicen til Ryanair, luftrommets Ikea. Ingen plagsomme skillevegger, det er bare å nyte den uniformerte friheten, likheten og brorskapet 10.000 meter over hverdagen. Hva gjør det vel at filmene, den bittelille kyllingfileten og de bittesmå rundstykkene glimrer med sitt fravær? Tiden flyr..., det første kvarteret går med til å pushe alle synlige forhøyninger i armlenene, bare i tilfelle mekanisk manipulering kan utløse et lite ekornes-mirakel. Etterpå er det bare å lene seg loddrett tilbake og nyte synet av samlebånds-stewardessene. De er forbløffende like! Alle som en går med bagels i bakhodet, en donut av en dult, som sammen med et snev av østeuropeisk aksent, skaper en kameratslig atmosfære i midtgangen. Ingen over, alle ved siden.... Tivolimusikken under boardingen, loddsalget og de røykfrie sigarettene som selges like før landing bidrar til den billige begivenheten. Skal jeg fly Ryanair igjen? You bet! Det er dyrere å ta bussen til byen, - enten er Ryanair lost in calculation, eller så er Kolumbus kolossalt kravstore.

Men ikke et vondt ord om våre lokale helter. NSB gikk fra å være Norges mest utskjelte til å bli redningen for tusenvis av passasjerer under flystansen i vår. Jeg bidrar gjerne til det bråe bifallet. Vår Herre må ha en egen samferdselsskvadron, som jeg flittig har søkt bistand hos. Og NSB skrev seg inn med gullskrift i annalene, da fjortisen var liten og vi to ble stående billettløse,- et helt tiår før den trøstesløse tilstanden ble en del av den digitale servicen ved Kristiansand stasjon.
Morgenen startet med havarert bil og påfølgende haik med den velvillige naboen, som gav flat pedal for å nå jobben etter å ha satt av mor, barn, vogn og koffert. Pengene og billettene haiket videre. Etter et raskt indre "hjelp!" til samferdselsministeren i skyene, sprang jeg etter bilen med et tydelig billettløst ansikt. Nyttesløst..... Neste trekk var å bønnfalle billettkontoret om nåde, jeg bare måtte hjem med det toget! Servicen sporet helt av, jeg fikk nye billetter pluss fem hundre kroner i cash til babymat og båt i Stavanger. I det konduktøren blåste for avgang, og jeg sa takk og lovet å betale alt på faktura neste dag, kom to NSB-arbeidere halsende inn på perrongen. De hadde sett min nyttesløse aksjon for å få tak i billettene i bilen, la sammen to og to, snudde firmabilen og la seg på hjul. Etter ti minutters frisk kjøring mot Vennesla, fikk de stoppet nabodama, gjennomsøkt bilen og returnert til stasjonen med de dyrebare dokumentene. Jeg kom meg hjem, og min mor la av uvanen med å bli gammel før tiden. Nå tror hun meg nesten når jeg sier:
-Det ordner seg alltid :-)

Sunday, June 20, 2010

Clark Kent og Bernadottebamsen


Jeg savner Dianaklubben, den royale delen av TV Haugaland som kastet glans over pauserommet i Torgbakken med kongelige krus og plastdiadem. Det er ikke det samme å bivåne et bernadottisk bryllup sammen med en sekstenåring, med nulltoleranse for prominent prinsepatos og tårevåte trenere. - Skjer da? Han burde ikkje grina med brillene på heila tiå! Han ligna forresten på Clark Kent, lura på korti han vrenge av seg dressen og vise verden kem han e?


Jentungen og bamsekavalaren hennes, "Vovva", som er reumatisk i fyllet, slaskete i skinnet og har pluss fire på begge knappene, hadde i alle fall sansen. Den tussete teddyen satt klistret til skjermen hele dagen med briller og stetteglass.

Wednesday, June 9, 2010

Blompenger
Ikke en kommunal bakende i mils omkrets

Jeg får en liten Lars Monsen følelse hver morgen, i det jeg passerer den runde lille villmarka i Aksdal. Ikke rart ungene slipper å tegne pizza i heimkunnskapen, i Tysvær sylter de ikke ned pengene sine i rundkjøringene. Stjertene i skjemaveldet lufter seg ikke i utrengsmål, i løpet av ti år har jeg faktisk ikke sett en eneste kommunal rompe i rabatten. Dermed kommer siddiser på veg til høyfjellet eller Sildajazzen inn i en ond sirkel. I Haugesund derimot blomstrer blågule bakender og begonia om kapp.


Frakkagjerd er ikke det bitten bedre, de eneste som har drevet beskjæring av betydning her de siste årene var vandalene som sagde ned det ene trafikale tuntreet. Hvis EU får det som de vil forsvinner kvantumsrabatten på bompengene, da blir det kanskje blompenger også?

Wednesday, June 2, 2010

Middelmådig eller misforstått?
Bokstavbomsen i trappa.....

Det finnes bedre måter å vente på......

Å sitte to timer på ei steintrapp fem meter fra en rundkjøring er en ..........opplevelse. Adjektivene varierer etter vær, vind og velvilje.

En liten rekke uheldige omstendigheter førte til at jeg denne uka ble gående i Stavanger sentrum uten kontanter, kort eller kommunikasjon. Iphonen var ikke iLive, og reisefølget glimret med sitt fravær. Gode råd kunne ikke være dyre, en nærliggende rematusen løsning var rett og slett å sette seg ved utkanten av rundkjøringen alle med kurs for nordfylket må gjennom.

So far, so good. Lommerusket finansierte to kalde kyllinglår, og et gratis pappbeger fra Burger King bidro til gleden av å spise middag ute. -Jeg kan jo kjenne etter hvordan det må føles å bo på gata, et lite sosialantropologisk selvstudium, tenkte trappetimmeret. - Særlig, antydet den digre dameveska, full av fornuftigheter og eventualiteter, og trakk på skulderremmene. - Du ser ut som du kommer rett fra basar på bedehuset og driver med trafikktelling på dugnad.

- Vel, poet da? Det eneste som minnet om underholdningsutstyr i veska var baksiden av tannlegetimen og en kulepenn. Det er jo ikke så vanskelig å finne det nødvendige mollmoduset når en sitter på seg både lumbago og katarr. For skal en først skrive dikt i kategorien middelmådig minus (misforstått er forresten en bedre tittel), så kan en jo koste på seg å fråtse i følelser. Jo vondere, jo bedre, - en festreise gjennom støvete drømmer og gammel kjærlighetssorg... Husker du denne følelsen?

Hjertet

mitt

vokser

meg over hodet.

Kan ikke se,

ikke høre,

ikke tenke............ooooops

der kom reisefølget inn fra venstre og karrieren er over før jeg rakk å tjene til salt i såret. Eller kanskje noe for Rubrikkfestivalen?


Monday, May 24, 2010

Trimtrip


Det er deilig å ta med sjelen på tur, mye bedre å gå tur enn å gå fra konseptene eller vettet.... Og det er ikke bare middelaldrende menn med trikot, tempohjelmer, svetteavledende riller i pannen og asketiske ansikter som kan bli treningsnarkomane, det holder i følge forskerne med en halv time daglig for å bli hekta. Gladstoffene i blodet, endorfin og dopamin stiger brått etter få minutters aktivitet og fortsetter å stige den neste halvtimen. På den mobile tenketanken kobler termostaten ut ved et visst tempo, og vips er triste, trege, trøtte tanker tatt av vinden. Vidunderlig vanedannende... og mye bedre enn rallyknottene de som er for gamle til å selge videre sover på.

Grisgrendte gleder i vegkanten er heller ikke å forakte.. som hareungen jeg fant her en dagen.
- Du tok vel ikkje på `an, sa fjortisen strengt da jeg kom hjem. - Æhh, vel.... Det nådeløse nøstet av en hund jagde fire hekto hare ut i uføret, jeg bare måtte løfte den opp, rammet av samme uimotståelige impuls som slår inn etter noen penselstrøk. Du vet, fortell noen at det finnes fire hundre milliarder stjerner, og de tror deg uten å blunke. Men fortell dem at benken er nymalt,... og de bare må ta på den.

- Det der er iche ein Hare, det er ein Kanin, sa tyskeren i nabohuset. Da kan livet slik vi kjenner det være en saga blott på Sagbakken. I Chile satte de ut fire kaniner i 1936, firerbanden ble til 30 millioner på 17 år.

Tuesday, May 18, 2010

Trassige Tordis
Et lite stykke Norge

Lørdag kveld møtte jeg drøye halvannen meter stålvilje med støvler på! Et sted i Tysvær bor denne dama, på en liten forblåst og ensom gård. Sytti somre har hun sendt sauene på beite, melket kyr, hesjet og høyet. Mannen er nærmest blind og kommer seg ikke ut i fjosen, men Tordis krummer ryggen enda et hakk og går på viljen.

Selv om Tordis ikke kommer seg langt hjemmefra, er ansiktet som et verdenskart av opplevelser. Her kan du se nattevåket fra sist lamming, men også gleden over nytt liv. - Skal du ikke ta kvelden, spør den mer urbane tysværbuen. - Eg har fått ein kalv i dag og har streva på siden måråns, men nå må eg malka. Sjå innom på tebakevegen vil du, i tilfelle hu har spent meg onna nabokvigå. Sier trivelige trassige Tordis, og snakker om badnabodn og oldebodn, sauer og nattefrost.

Tordis og Trofast kunne likså godt bodd på Pluto, bondekona og border collien lever i en helt annen virkelighet. Traurig? - Nei, så lenge eg har helså hålle eg på, smile Tordis, som måtte ut igjen sent på lørdagskvelden. - Stakkars sauene, kan`kje såva ute vett du. - Nei, kan veta det, sier den urbane og setter kursen mot sentrale strøk.

Tenk på Tordis neste gang du drikker melk eller spiser fårikål. Hun er en av dem som gjør det mulig....

Thursday, May 13, 2010

Bowling og brus....

Morgenprosesjonen på Sagbakken

Barnetoget på bygda er et altoppslukende fenomen. Toget begynner i det små inne i skolegården, før det støvsuger parkeringsplassen og tilstøtende veger for alt som kan krype og gå; bestemor fra byen, forvirrede forbipasserende og en utrangla russ. Korpset har også lagt kledelig på seg, dirigenten har kalt inn reservistene og fruentimmeret, som føyer seg seg fint inn i de tre rekkene. Etter noen hundre meter har alt som minner om publikum smalahåver og pels.

Etter toget er det folkefest i skolegården, en sann glede og et salig sammensurium av kjente fjes med trange sko, lunken lapskaus, lykkehjul, langpannekaker med strøssel, bowlingkuler i tre med fliser nok til alle fingrene, brus og bygdesnakkiser.

Litt utpå dagen forsvinner byasene med retning folketoget. Og lykkelig er den som kjenner noen bedrestilte med balkong i byen. Da den verste kruttrøyken la seg over barnetoget fra Hauge skole på syttitallet, var det det alle jentene med såre føtter og hull i strømpebuksene drømte om. En himmelsk hylle høyt hevet over hoppetussene!

Jeg gleder meg til 17 mai! Selv om bunaden er størrelse 14 år med nulltoleranse for nasjonalpølser, is og hjertet som blir to nummer større etter to vers av "Ja, vi elsker".

Sunday, May 9, 2010

Vertshuset Den halte Høne
Ti høner og ei barmfager berte....
Det er i praksis èn grunn til at vi bor på landet med femten mål tomt. Glem skogens ro, sjelebot og småbrukssvermeri, vi er rett og slett autoriserte dyrekirkegårdsinnehavere og trenger milevis med mål. Det er ikke få hamstre, mus, kattunger, fugler, gullfisk og høner som har fått en verdig avslutning på Hospice Hesseberg. Liv og død, fødsler og begravelser er en del av livet her i de store skoger. Ungene vet utmerket godt at filetene har fire bein.

Da fjortisen var fem, fikk han og storebroren ti morløse kyllinger av naboen. Hauken hadde hatt hønemor til lunsj, og kyllingene innrettet seg raskt med sine to nye guttemødre. Guttene først, kyllingene i en lang hale bak langs Lyckliga Gatan.... bare fryd og gammen helt til det siste gule nøstet kom i klem på veg inn døra. Men femåringen visste råd, - mens tårene silte gjorde han kort prosess med ei spiseskjei, med påfølgende kors og katten som begravelsesagent. Katten fikk travle dager, men den siste overlevde alt, inklusive et ondsinnet rotteangrep. Høna ble halt, men fikk til gjengjeld et evig ettermæle. Huset ble prompte døpt til Vertshuset den Halte Høne.

Den blå undulaten blir heller ikke glemt. Pelle var på feriekoloni hos naboen, da ulykken skjedde. Buret veltet, og vips var fjærballen en del av den lokale faunaen. Fostermor visste ikke sine arme råd, og kontaktet straks Vår Herre, samt kjøpte inn en blå bevinget backup i tilfelle Han var opptatt med storpolitikk. Men allerede neste dag dukket Pelle opp i nabobygda. Der gikk det ei barmfager bondekone og puslet i hagen, da den løse fuglen styrtet ut av furubushen med ett mål for øyet, en myk og noenlunde flat landingsplass. Det gikk som det måtte, fuglen krasjlandet på brystet! Få timer senere delte den hybel med sitt alter ego.


Friday, April 23, 2010

Tanntrøbbel andre akt: Svigermors kåpe


- Ka ti får eg glitter på tennene mamma? Jentungen må ha regulering, hun har arvet mammas store tenner i en liten rosenknupp av en munn. Og hun blir jo ikke alene, stadig flere bærer sitt kjettingglis med glede. En tredjedel av alle norske elever smiler nå på skinner! Det er på kanten til å være sjarmerende med stålklosser i rødt, blått og grønt.

Det var andre tider på slutten av 70-tallet. Søstera mi, velsigne henne, trengte noen år på å vokse seg vakker. (Søstera hennes igjen vokser ennå) Alle vi ungene ble tilgodesett med lepper større enn gjennomsnittet, og i hine hårde dager var det ingen som så syn i dem. Tjue år før Restylan og hemorroidekrem gjorde fyldige lepper attråverdige, ble jeg kun forbundet med det unevnelige ordet. Alex Halyes "Roots" ble tv-serie, og Kunta Kinte ble fort til Kunta Karen.

Men tilbake til lillesøster med samme fronten. 13 år gammel kapret hun prestens 18 år gamle sønn, et Guds mirakel syntes den ett år eldre søstera. Talgproduksjonen var på topp hos trettenåringen, som måtte ty til tørrshampo og clearasil i storefri. I tillegg ruvet, rigget og rulte strengen i tanngarden, og selv de velsigna leppene hadde ikke sjangs til å skjule den røslige reguleringen. Den stakkars jenta gikk rundt som en levende forgreining av Bergensbanen, noe som førte til stadige nestenuhell. En søndag gikk det helt galt. Trettenåringen hadde vært på gudstjeneste og skulle gi sin kommende svigermor en forsiktig klem. Svigermor hadde på seg ullkåpe, ser du bildet? Jenta, som ikke kunne annet enn å smile metallisk 24/7, kom seg ikke løs igjen. Klossene i overkjeven hang seg fast i kåpa!

Wednesday, April 21, 2010

Om baktusbruder og tanntrøbbel...

Protesescannet fra topp til tå

Jeg er glad jeg ikke er i gifteferdig alder, en baktusbrud hadde vel ikke hatt den høyeste rankingen. Ekstrautstyret er ikke særlig elegant, og nå truer det til stadighet med å komme fram under samtalen. Så i går tok jeg ondet ved roten, krøp til apotekerkorset og kjøpte Profast super Fixativ. Jeg begynte noe nølende, nesten hviskende:
- Har dåkker proteselim?
Apotekerdama saumfarte meg, i en sympatisk scanning på jakt etter protesen. Etter litt stillhet sa hun forsiktig:
-Meine du te tennene?
Jeg var ikke klar over at det gikk an å lime på andre kroppsdeler, kanskje finnes det lynleddlim? Men i alle fall:
- Ja te tennene...
- Se her, sa apotekerdama, som etterhvert fant igjen geskjeftigheten sin og tok meg med bort til ei hel hylle med lim, et gebisseldorado! Karen falt i staver over utvalget, og apotekerdama mistet igjen frimodigheten. Etter en lang pause og et halvt skjult blikk på kundetennene sa hun:
- Ka type vil hu ha?
Hu ville ha lynlim..., men glemte at limet ikke var vannløselig. Med andre ord, umulig å få av selv med kniv, gaffel og andre remedier. Nå er det bare to uker til jeg kan få krone på verket, i mellomtiden gjelder det å ikke ta munnen for full, det er ikke sikkert det kommer ut igjen.

Wednesday, April 14, 2010

Historiske hoppeslott...
Utelivet på Sagbakken er i ferd med å nå nye høyder. Glem paddesafari og froskelår, nå bruker vi våre egne. Og kanskje skal jeg fleske til med et flunkende nytt hoppeslott! Det dukket opp et tilbud på mailen på jobben, fra Antikkvarehuset som solgte hoppeslott til halv pris. Jeg stusset litt på hvorfor en antikvitetshandler selger hoppeslott, Ludvig XIV hadde kanskje et luftslott i Versailles, men hoppeslott?

Men Helse Fonna kunne vel selge slott, - Slott Helseløs! Eller kanskje Knakki skulle prøve seg på det royale boligmarkedet med Slott SønderogSammen? Men det skal noe til å slå Antikkvarehusets tilbud da, der du får skulderveske med på kjøpet. Du trenger kanskje ny skulder også etter en stund, men det er en annen historie.

STORT HOPPESLOTT

Dette store hoppeslottet er et must for
hver en stor familie.

Høyde: 290
Bredde:400
Lengde:400
Elektronisk TVR pumpe inkludert
Nylon skuldereveske inkludert
Presenning inkludert
Plugger inkludert
Alder 3-10 å (Ikke egnet for voksne)
Maks vekt: 113 kg
Kun 5 igjen!