Jeg har tenkt og tenkt, hva kan en spe på med av knapper og glansbilder, for å forsørge troppene, om de får det som de vil.. de som streker med beina og ikke vil bli furet værbitt over vannet igjen, ikke vil komprimere stillehav til svømmebasseng og absolutt ikke vil bytte palmer mot brake. Klart det går an å lage stygge smykker av skjell og småstein og ørepynt av tomme krabbeklør,... og selge dem på cruisekaien til passasjerer med grå stær. Men det enkleste vil nok være å skrive blues.
Journalister har jo blues i blodet. De fleste av oss kan bare ta et utvalg av artiklene våre de siste tretti døgn og legge på tre gitargrep. Tenk deg forsida på Dagbladet med et uhøvla band...Deilig deprimerende... Blir det for traurig og på grensen til det patologiske, kan en spe på med lokalaviser og basarnytt fra indre strøk, unplugged. Så jeg går for blues, og begynner med det mest nærliggende og nerveslitende for en sjel fra distriktet, som bruker 5000,- i måneden på bom og bensin.....
De amerikanske bensinprisene er til å ergre seg blålilla av, om en har anlegg for misunnelse. Ikke rart de ikke bruker beina, nesten ikke nødvendig å gå på........ badet en gang. Obs alle sarte sjeler, her kommer do-digresjonen: Vi har bestemt oss for å ta hensyn til den amerikanske potte-pietismen og aldri, nesten aldri, bruke det unevnelige d-ordet igjen. Så nå skal ungene på badet, det vil si, av omsut til skulen heime i Tysvær har eg oversett restroom til kvilekott. Ryddigere og rensligere det!
Tilbake til den ublu bensinprisen i bluesen.. Jeg angrer veldig på at jeg lot meg lokke av tørre tall og ditto realisten Ringen på Skeisvang til å gå for gull i matte. Det er direkte slitende å gå med en kalkulator i øyekroken hver gang en går forbi en bensinstasjon i utlandet. Tre dollar og 72 cent per gallon,, blir med dagens kurs om lag seks kroner literen. På Hawaii,, 4300 kilometer fra Seattle! Jeg får et anfall av kamelonsyke hver gang jeg går forbi ei bensinpumpe. Røde, grønne, blå og lilla tanker slåss så fillene fyker oppe i cortex.. Miljøvern, klima, avgiftshysteri, for lite politi i gatene, distriktspolitikk, sykehjemsplasser og barnetrygd braker sammen, så en stakkars beige journalist skifter farge med sekunders mellomrom. Et par meter forbi pumpa faller hele bildet på plass, og journalistsjelen kan krype tilbake til 0-punktet. Inn i samfunnets origo, der forståsegpåere bor og jobber... og plasserer folk til høyre og venstre for seg på X-aksen.
Nei, nå kom jeg ut av hele bluesen, og det hjelper nok ikke med rødbrus. Her må det sterkere saker til. Jeg tror jeg går ut og kjøper meg en ukulele. Seriøst, nå går jeg! G-A-D vite om jeg husker grepene??
No comments:
Post a Comment