Hvordan bekjemper vi mørket?
Vi trenger ikke å slåss mot mørket når vi kommer inn i et mørklagt rom. Vi trenger ikke å konfrontere mørket, slåss mot mørkets makt eller tvinge det ut fra alle kroker. Vi trenger bare slå på lyset!
Lyset fortrenger mørket i en hastighet av 299 792 kilometer i sekundet. Det er det vi skal gjøre i kveld, fortrenge mørket! Et fakkeltog er mer enn en tusen fakkelbærere på rekke og rad. Det er en demonstrasjon over lysets makt.
Vi kan alle bli smittet av større eller mindre doser av selvrettferdighet. Det kan være selvrettferdighet som får oss til å kjempe innbitt for å få det siste ord i en krangel, det kan være selvrettferdighet som får oss til å mene, kommentere, skrive, snakke før vi vet. Det kan være selvrettferdighet som får oss til å generalisere, fordømme alle muslimer, alle kristne, hele folkegrupper med ett enkelt pennestrøk. Det er derfor vi har hverandre! Når vi er sammen, ser hverandre, snakker sammen, hører hverandre blir vår lille verden større. Vi sliper hverandre og blir rundere i kantene. Vi får råd til å være rause.
Men den syke selvrettferdigheten vokser i de mørke rom. Den vokser der mennesker trekker seg vekk fra fellesskapet. Vi har sett den før, den har vist sitt ansikt igjen og igjen opp igjennom årtusenene. Den har drept de unge, ført til folkemord, krig og okkupasjoner. Noen ganger kommer den med religiøst fortegn, andre ganger som forvrengt individualisme.
Vi trenger ungdommen for ikke å støve ned. Vi trenger de som ennå tror at alt er mulig, de som ennå ikke er vokst inn i de voksnes bedrevitenhet, de som gløder, er modige og rett som det er overmodige. Når vi om noen dager begraver våre døde, så la oss ta opp i oss deres fremtidstro. La oss ære dem ved å tro at det er mulig å bekjempe mørket! La oss tenne lyset!
Vi ses klokka 19!
