Saturday, July 31, 2010

Vart tog dom vägen?

Begrepet fastboende når nye høyder på campingen

Etter halvannet døgn i Sverige er det bare en ting som mangler. Svenskene! Det er buller og billig bacon nok til alle, men broderfolket er ute til lunsj alle som en, inte en enda gubbe er å se. De er kanskje på grensen og allsynger??

En må nærmere Göteborg før man må betale med svenska pengar och kan träna sig i konsten att konversera. Bohuslän kryr ellers av harryer og doriser, nøttebrune nordmenn med beksømhud etter årevis uten faktor i sørsvensk sol..... som bunkrer i Strömstad, steker billige karbissar på ettermiddagen og sykler de femten meterne til campingkiosken på kvelden.

Norges største handlesenter ligger som kjent i Sverige. E6 går faktisk rett gjennom Mammons høyborg, på Nordbys må en tviholde på bestemor, barn og brusbokser skal alle komme levende fra det. 85.000 kvadratmeter med kjöttbullar, limpa, Löfbergs Lila, godis, tobakk og Björn Borg-boksere. Kjøtthungrige nordmenn kjører handlevogner med haug på med dødsforakt gjennom folkemassene. De heldigste kommer ut med stekte revben i korga og sine egne intakt under vesten. Så kan festen begynne! Det er deilig å være dorsk i Sverige!

Thursday, July 29, 2010

Prikkfri og pengelens
Smått om zen....

Foran i kampen om ledertrøya

Jeg hadde nesten glemt hvor kjedelig det er å kjøre E 6 nordover. Det hjelper verken med Gaus, Roms eller Brumund, å kjøre på samlebånd gjennom dalene fra Sinsenkrysset til Dombås er søvndyssende, mer natta enn nitti. Det må ha vært i sin tid som samferdselsminister Liv Signe fikk sansen for østliginspirert coaching, for her er det jammen smått om zen!

Er du riktig uheldig, havner du ti mil bak en ungkar fra Otta med rusk i forgasseren og en lang, lang hale. Motgående stim umuliggjør fildeling, det blir stort sett ti under og ingen ved siden. Men etter at vi holdt til venstre i rundkjøringen ved Dombås, ble det bot og bedring.

Farten ble fort trivelig! Vi nøyt godt av oppdriften, siden vi hadde satt campingvogna fra oss på østlandet. I stedet hadde vi nærmest tapetsert bilen med sykler. UP ble kanskje blendet av håndverket, tre tohjulinger festet med kvinneknop og knep. - Eg står her med dama i den grønne med syklane, sa sunnmørssnuten over radioen. Heldigvis stod han foran, der skiltet ennå var synlig, såpass at han fikk registrert og taksert synden. Han prakket ikke på meg en eneste prikk, men powershoppingen fikk en bråstopp grunnet budsjettsprekk.

Men pytt, det er min første fartsbot. Riktignok har jeg blitt stoppet av UP en gang før, men det ble en billig affære. Dengang led jeg av den lite heldige holdningen, fersk, men freidig....., så da jeg så blålysene som kom bak meg i lav høyde i Karmsundsgata, trodde jeg det var en cowboy fra Karmøy med postordrelys i grillen. Jeg stoppet ikke før den sivile politibilen vrengte inn foran meg og bråstoppet. - Kem tror du at du e, spurte gudsordet. Kostet meg ikke ei krone...

Sunday, July 25, 2010

Bikkja brusebader!



Opp som en bjørn, ned som en skinnfell

Nå har jeg endelig forstått den hele og fulle betydning av danskenes dusjeord, brusebad. Etter behørig bestøving langs det norske vegnettet, var det tid for hundehygiene. Fjortisen gikk til verket som en mann, bevæpnet til tennene med håndklær og pågangsmot. Etter en halv times høytrykkspyling, så begge ut som de hadde gjennomgått dusj, dekkvask, børsteløs nedvask, utvask og rundvask.

Bikkja er en gåte, i boka stod det da vitterlig at papilloner liker å bade. Den lille egenrådige søtnosen har øyensynlig ikke lest akkurat det avsnittet, for pingla tar med seg poter og pels og stikker hvis ikke vannet begrenser seg til drikkeskåla. Ellers er hun to nummer for stor for pelsen, tre kilo kropp med en sjel på størrelse med Tyson... Hmmm, kanskje det passer akkurat forresten....?

Hun går i strupen på rott, rape og rottweilere med et henrykt: Overgi dere eller dø!! Men i våt tilstand kommer tingenes sørgelige tilstand for dagen, slåsskjempen blir redusert til en stykk snute, fire kyllinglår og fem-seks ribbein! Blunderdog..... :-)

Friday, July 23, 2010

I påvente av den digitale fordøyelsen

Latskapens akse

Den primitive firerbanden har tatt inn på hotell, for en kjærkommen avveksling fra varm melk og smelta smør uten fisk. Og ikke hvilket som helst hotell, - vi er på stedet med Norges beste frokost, vurdert av ein globetrottar frå indre Tysvær. Men det å ta med tenåringer på buffèt kan fort bli spilt melk og bacon, pølser og penger.

Sekstenåringen nærer for tiden en mistro til det meste av inntak som ikke kan tas inn via USB-porten. I spisesalen stakk han derfor tidlig ut kursen, ankret opp ved cornflaksen og returnerte med ei halv skål og ett lite glass juice. Fjortisen derimot tar alltid for seg med begge hender ved livets store smörgåsbord og smaker alt, alltid. - Skjer da?? Har di ikkje serviettar her, spør sweet sixteen småsurt. - Ka ska du med det da, svarer fjortisen og glir ned på golvet på grunn av forskyvninger i den indre lasten. - Ka e`det du har kler te??!

PS Hvorfor det er Norges beste frokost? Ikke spør meg om hva som står på bordet, husker bare isdisken til fri benyttelse. Like gøy som godt :-)
Radioaktiv reise

Bikkja er ung og urban, foretrekker P3

P 1 er en milsluker av de store, ikke før har du hørt nyhetene, så er de der igjen. Midt i agurktida står politikerne i kø for å score billige poeng i riksmålet, så Vervarslaran på Vestlandet med sin nasale, monotone messing blir en gedigen opptur.

Kristiantann tingrett, tungekrøllen i sjunyhetene, var riktignok en verdt et lite smil... likeså nyhetssendingen på Radio Norge: ... og Toga er ranket til Afrikas verste land å bo i. Dette var Norgesnyhetene! Men takke meg til Vervarslinga, som varsler om steder selv de spesielt interesserte aldri kommer til å sette sine bein i! Jyske Rev og Skagerak, Sklinnabanken og Trænabanken, Doggerbanken og Haltenbanken....Banker tett som hagl i ti samfulle minutter, alle i nesten like hardt vær som Landsbanki. Godt at vi fikk en gladnyhet etterpå, vestlendinger er penere enn østlendinger! Du kan regne med det er på grunn av Himmelgrå!

Wednesday, July 21, 2010

Den aerodynamiske dama

Sjekk denne dama, aldrende, men aerodynamisk som få. Født og oppvokst i en vindtunnel på Nord-Vestlandet for 80+ år siden. Hun har evolusjonert seg fram til den gunstigste kroppsfasongen for klissvåte kulinger, og har som dere ser vært ute en sommerdag før.

Gammelfrøkna ligner ei skeiv lita fjellbjørk, men la dere ikke lure av de brune fornuftige spaserskoenene og hatten med innlagt avløpsrør i nakken. Da jeg så henne i gågata i Ålesund her en dagen, var det ingen som kunne holde følge med henne. Hun må ha hatt en turbo i hofteholderen, for hun sprang som ei fjellgeit i medvind med to poser fulle av svelemateriale, surmelk og fleskeknoke til ertesuppa. Jeg tar av meg hatten :-)

Hat til halv pris

Litt under fransk standard

Gud har gitt oss tenåringer så vi ikke sliter ut sofaen og blir semska både over og under snippen. Denne uka var det valg av bil som ble nådeløst evaluert, analysert og dissekert. -Skjer da? Me ser ut som en skrothaug på hjul!

Sekstenåringen får støtte av byens beste og billigste bilreparatør. - Ka ti ska dåkkår lera dåkkår å kjøpa skikklige bilar, blåste han bistert ut av seg forrige uke. Mekkeren hadde grunn til morske seg, jeg kom fem minutter før stengetid fredagen før ferien. Da var det bare timer siden han senket skuldrene og pustet lettet ut ved synet av hekken på Citroënen, som forsvant i det fjerne. Et par timer senere var det på an igjen, etter flere ukers møysommelig delejakt med påfølgende sveising og pettersmart-løsninger her og der. - Får`kje tak i deler vett du. Eg hate bilar!! - Franske biler, spør jeg forsiktig og forståelsesfullt. -Adle bilar, eg hate bilar! Eg tøtsje ikkje en skiftenøkkel itte klokkå fem. Å når du hate bilar, må du kjøpa deg Toyota! Min har gått 500.000, å eg har`kje vaska an ein gong.

Fiendskapet er familiært. - Broren min hate o ´ bilar. Hans Toyota har kjørt 700.000, aldri løfta ein finger for det! Broren er eiendomsmegler, forteller han. Det forklarer saken, jobben krever jo en bil han kan ha et helgardert hatforhold til.

Bilen er en ting, vogna er ikke det spor bedre i følge tenåringene. Den så verdenes lys midt i det tiåret da girls just wanted to have fun, hadde kreppa hår og krøller på seilerskolissene. - Men her i Sverige er jo vogna vår helt på høyden, prøver mor. I Sverige er det nemlig syttitallslook og Lyckliga gatan over halve linjen. - Ja liksom, se på bilane derras då! Dei e`nye!

Den frankofile faren prøver seg på en unnamanøver: - Ingen like franske bilar, derfor får me kjøpt di te halve prisen. - Skjer da! Sekstenåringen starter strupen med standardsvaret, før han parerer og parkerer. - Det va jo ei bomba! Klart du får an te halve pris, du har jo bare ein halve bil!

Tilnærmet akseptabelt

Tuesday, July 20, 2010

Bæsj and carry

Jentungen vil ha egen campingvogn... et lite egg av en enebolig som hun skal dra rundt for egen maskin! Alternativet er en tidsmaskin fra syttitallet, retrovognen som ruler campen og spiller de nye blanke, sjellløse bomaskinene ut over sidelinjen, som overdimensjonerte jobbetidsjumboer.

Grunnen til den imponerende individualismen ligger langt nede i behovspyramiden, ungen hater utedoer! Pappen hater portapottier, som må tømmes av ridderen i familien. Så nå tar jentungen en Norvegia! Toaletter er ikke verdt noe uten tilgjengelighet, mener den lille statsråden i campingdepartementet. Klosettet skal være klinisk rent, på grensen til koselig. -Enkelt å tømma, di er bare sløve, fastslår jentungen. Bæsj and carry!

Saturday, July 17, 2010

Ripefri rånebil

Pels med eksos!! Begrepet er forfriskende nytt, bortsett fra for hundeeiere som lever innenfor utslippssonen. Men se på denne krøllete kjerra da! Bedre konebil finner du ikke! Bonustap er en saga blott, den bustete bilen er så og si ripefri. Fra nå av er ripene i lakken forbeholdt mannen og hans eventuelle turbodiesel.

Foreløpig finnes bare en dunete demo, men her er mulighetene mange for den innovative. Hva med en lodden Lada? En raggete Rover? En skjeggete Sedan? En Mercedes med manke? Det er bare en heftelse, frisørregningen vil bli mangedoblet. Det må tas høyde for styling og fartsstriper for både kjerra og kjerringa.



Friday, July 16, 2010

Pultost og prestekrager

- Hvor mye skal du ha i år, spør jeg mannen som driver Flothyl Camping. – Hmmm, eg tenkje me seie 150 krone i dag, det e eit tal det ikkje e` noko tull med, sier den tilårskomne, trauste telemarkingen i luka og gliser. Det er noe kjent med han, han ligner på.... faren til Nicholas Cage når han smiler. Det er noe med tannstillingen, selv om hans ser ut som han akkurat har satt den i en skalk med pultost og skylt den i lunken kaffe rett fra skåla.

Camping-Cage treffer du om du kjører nedover bakken etter Haukeli, holder stø kurs ved furua og tar til høyre ved stubben med prestekrager på. Campingplassen ligger som den har gjort siden tidenes morgen. Ingen minigolf og hoppeslott, ingen kiosk med hermetikk, rundstykker og VG... Bare gress, fiskevann, grønne små telt, to-tre ørretsugne, øldrikkende tyskere, et par beskjedne bobiler og en tillitsfull innehaver som bare jobber noen timer etter en god frokost. Resten av dagen er det selvbetjening, plugg deg inn og betal i postkassen på veggen.

Dusjen er det eneste som minner om den store verden, gubben har hengt opp et dusjforheng som det står Tokyo, London og New York på. Dusjer på de fleste campingplasser har forresten alle en smak av LA, en vet aldri når en får full uttelling på pollettene i campingcasinoen.

Monday, July 12, 2010

Campen for tilværelsen

Chiller´n på camping

16-åringen gjør det han kan for å bli stemt ut, men fremdeles er alle fem påmeldte med i den rullende realityen. Om ei ukes tid blir det bare fire, og da må mor bare krype i det sure eplet. Jeg kjører som en innfødt harding på smale veger, smyger campingvogna mellom røde rutebusser, bunnløse fjorder og innpåslitne fjellvegger uten å blunke, men rygge? Lukeparkere i et byggefelt av bobiler, parasoller og paraboler, gigantiske gassgriller, fortelt med flatskjermer og fjorårets salonger, svenske ektepar med klogger og gule joggedresser, franskmenn med fjellsko og tunneltelt? Faren for at N-merket bakpå vogna skal få konkurranse av utenlandsk blod føles overhengende.

Og så er det alle mennene... Du vet, den typen menn som henger over gjerdet og ser på at nabomannen jobber, som vet mest, men gjør minst. De finnes i hopetall på campingplasser, menn med mager og meninger. Det er de samme guttene som forlystet seg med å sitte i vegkanten og skrive bilnummer dagen lang på sekstitallet, nå sitter de bak tujaene på terrassene sine og observerer nykommerne.

Men campinglivet har sannelig sin sjarm. Jeg ble deltidsnomade på syttitallet, tiåret da teltene var oransje og håpet var lysegrønt. Økonomien var til tider like stram som buksestrikken i oppgangstider, men på ferie skulle vi! Bilen gikk på trass eller nåde alt etter vær og føreforhold, noen ganger på ingen av delene. Den brukte uansett alltid mer vann enn bensin, der den putret seg over Haukeli med en temperatur den gule dobbeltdekkeren av et propanapparat bare kunne misunne den. Hva gjorde det vel at mamma og jeg måtte springe etter Cortinaen opp hele Måbødalen? Neste morgen våknet vi til sol på teltduken, badstutemperatur inni den storblomstrete teppeposen, reiseradioen, smør med solsmak og nyrørte bringebær fra grøftekanten. Dagene gikk med til å klø på ferske myggstikk, bade i fjorten graders vann og mase om is. Var vi heldige kunne vi spille bondesjakk på ryggen til pappa. Han hadde kongelig hud og var overhodet ikke skapt for et utendørs liv. På den tiden var det helse i hver trøye, noe som etter ti minutters sol skapte et kledelig og praktisk mønster.

Men nok nostalgi, til verket. Full fart bakover med kor og orkester, i form av et heftig akkompagnement av mann, barn og menn. – Rett opp! Legg over! Høyre! Höger! Venstre! Rett opp! Stopp!! Stanna! Jeg skal bli en racer på retrett, selv om det kjennes naturstridig. Har du noengang sett en snegle rygge?

Friday, July 2, 2010

KUHU
Glam og gevinst

Verdens øyne er rettet mot Sagbakken, etter at det denne uka ble kjent at en en filmskaper med adresse LA, samt en karavane av kakikledde kameramenn fra Animal Planet, har vært på befaring på beitene i bygda. I følge det den lokale mediaaktøren kjenner til, skal det foreligge planer om en storstilt filmatisering av NRK`s barnetv-serie UHU. De lokale bøndene, som mener det spøkte for hele næringen etter det magre bondeoppgjøret i vår, er utelukkende positive til planene. - Sant å si fryktet vi en alternativ bruk av kubein i nær fremtid, sier storbonden, som nå håper på glamour og gevinst i bingen. De mer tabloide tyrene i kucrewet snøfter opphisset og ser ut til å mene at den begavede bølingen er bankers i Beverly Hills.
- Glem stjernegriser, vi har alt som trengs for å lykkes. Når alt kommer til alt er det ikke mer enn en skarve liten l som skiller oss fra Hollywood, oppvokst som vi er mellom bedehus og buskas i indre Tysvær.

Den antatte hovedrolleinnehaveren ville i kveld ikke uttale seg til pressen. Dramadagros er plaget med melkespreng og har bedt om juridisk bistand.