Nei, jeg er ikke søvnig. Jeg har heller ikke blitt operert. Jeg ble bare tilgodesett med en 2-for-1 avtale den dagen Vår Herre hadde workshop på øyelokk.
Siden har jeg betraktet verden gjennom halvt nedrullede gardiner. Og hva kunne vel være mer passende enn å jobbe i tv? Det var Kåre Valebrokk som banet vegen for meg! Han viste verden at det går an å kombinere fjernsyn med trangsyn, ....det anatomiske trangsynet som automatisk følger med når en går rundt med øyelokkene på halv stang.
Men spørsmålene kommer like fullt. Fra damer. Det er de samme damene som klapper deg på magen når du har spist på deg to kilo for mye, smiler megetsigende og lurer på når du har termin. Men for all del, hvis noen i fullt alvor tror jeg har fått donert på et par ekstra lokk, så fred med det, som Bjørn Andrè har lært meg å si. Og for et par år siden ble lokkene attpåtil gjort et nummer av i ikke mindre enn to revyer på rappen.
Ellers er det bare å se på positivt på det. Som når jeg og jentungen er på fisketur, og den beste sluken hennes sitter fast i bånn. Da gjelder det å snu tanken ”søren, jeg mistet den nyeste kroken min” til ”hurra, jeg har fått hele verden på kroken”!
- Mamma e` driiitdyre i drift, gliser sekstenåringen. – Hu bruke ein halle boks sjygge, ikkje kvar gång, men på kvart augelokk!!! Vel, tenåringene skal være glade for at jeg har lange lokk som jeg kan lukke og fingre jeg kan se igjennom med, så litt av det de gjør, eller rettere sagt det de ikke gjør, havner i dødsonen. Men her og nå legger jeg lokk på øyedebatten. Det gjelder å ikke bli opphengt i det. Som da jeg måtte sette en telefon på vent, like etter nærkontakt med enda en ”Ikkje for å spørr, men kor har du opererer auene dine”-dame. – Et lite øyelokk, sa den forvirrede. :))
No comments:
Post a Comment