Det er sunt å være syk av og til. Men det er jo grenser for hvor syk en kan bli på en skala fra 1 til 10. For oss vanlig dødelige. Ikke for Knut. Han er nemlig en hengiven hypokonder.
Du skulle jo ikke tro det når du ser han i ruta, kjekk og kvikk i de til forveksling like slipsene sine. Heller ikke når du ser på fraværstatistikken i TV Haugaland. Mannen er verdt sin vekt i gull, aldri borte fra jobb. Første mann som kommer, siste mann som går. Til gjengjeld tar han alle sykdommene med seg på jobb, til allmenn nytte og glede. Etter fem år i redaksjonen nærmer de fleste seg et bachelornivå i brystsmerter, og enkelte er i stand til å ta en master i mage-tarm. Vi har jobbet oss systematisk gjennom læreboka i sykdomslære, nå er vi kommet til S. –Eg har hatt vondt i håve nåken minuttar nå Karen, eg tenke svulst, ka tror du, sier Knut med stort alvor, men uten antydning til hysteri. Tar seg en tygg av den grove sjeva si og venter rolig på dødsdommen. Han mottar friskmeldingen med en miks av mild skuffelse og medium lettelse, før han forsvinner inn i manuset sitt, aldri helt overbevist.
Sannheten er at Knut er uforskammet sprek. En mirakelmann som tross en mengde alvorlige symptomer er friskere enn de fleste fisker. Treningen begrenser seg til daglige runder i hinderløypa inni redaksjonen, men det å subbe over stativer og herreløse sko,- med adidasslippersene på og en Liverpoolkopp med vann i høyre hånd, har vist seg å gjøre susen. Pluss at han ikke diller med tomater, spirer og brekkbønner som nabojournalisten. Filosofien er enkel. Folk på førti pluss bør ikke spise helsekost. De trenger alle de konserveringsmidlene de kan få i seg :)
No comments:
Post a Comment