Power flower!

Det er det jeg trenger nå, power flower! De grønne fingrene ser ut til å ha fått koldbrann, vinduskarmene er så tomme som et påskeegg dagen derpå. Absolutt alle plantene la ned sine embeter i protest etter en innendørs frostnatt i januar, og det jeg sitter igjen med av blader nå, er enten ubeskrevne eller fulle av små jakkekledde ender uten bukse.

Og jeg som hadde fått orkideene til å blomstre i år etter år! Men det skyldes vel kanskje det faktum at de liker å bli oversett, og at jeg synes vanning kommer under arbeid. Gi meg en vedkløyver og et tre eller to, et panel og en pensel, sytten senger å re eller ti tanter til te, det tar jeg på strak arm. Men å vanne planter? Velviljen visner på rot :-(

Det var enklere på Hawaii, der alle potteplantene kom i to etasjer med takterrasse og svigermors tunge kunne bli femten meter lang og opptre i flokk, i hekkformasjon. Og når det er utendørs tilhører det vel et annet departement? Vannmannens...?