Maen har doblet idealvekta!

Maen klarte å doble vekta over natta. Nå klarer han nesten ikke å føte seg. 

Det var på den korte, men intense shoppingrunden på reisens andre dag at vekta løp aldeles løpsk. Maen hadde ennå ikke kommet seg helt etter prøvelsene i klesbutikken, da han intetanende tuslet inn i interiøravdelingen med guarden nede. Og der stod den. Maskinen maen har ønsket seg i over et år. Under et Rea-skilt med 40%. 

Maen hadde ikke sjangs, etter 40 sekunder var han solgt. Et par minutter etter det igjen var kaffemaskinen også solgt. En Jura F9 på 9,6 kilo. Pluss 1,2 kilo bruksanvisninger på 40 ulike språk. Minus kartongen. 

– Det är därför det är så billigt, sa ekspeditøren, og lovet å bandasjere maskinen på gammelegyptisk vis. 

Og vi som har vært så puritanske i pakkingen at vi ikke har tatt med annet enn truser og tannkrem. 

– Der ser du kor lure me va! Reise du me ein tomsekk e’ det bara å kinna på, sa maen. 

Men tror du kaffemaskinen kom oppi sekken? 

– Der ser du, sa maen for andre gang. 

– Me kan jo itje slepa ein kaffimasjin ront heile, halle Europa. Må broga ved! 

Og det gjorde han. Brukte vettet for det det var verdt i etterkant. Maen er nemlig lur som ei løve, synes han, og lener seg til arabisk visdom. En hær av sauer ledet av ei løve vil alltid vinne over en hær av løver ledet av en sau, heter det i et av ordtakene deres. Med andre ord, maen er løve, kånå, kiloene og konduktører er sauer. 

Dermed troppet han opp med den mumifiserte kaffemaskinen i lobbyen på First Hotel G, der vi nettopp hadde sjekket ut, satte de viljefaste valpeøynene i den unge resepsjonsisten og la på et megetsigende sukk. 

– Vad har du köpt, lo hun. 

Så nå er vi på veg videre uten kaffemaskinen, men med returbillett til Gøteborg. 

– Eg konne jo ha gjort mitt for å hålla kiropraktoren i arbei i nergangstiene å komt him me kaffimasjinen i sekken å ryggvirvlane i ein påse, men vede vant igjen, sier maen tilfreds. 

Og snart skal han komme til å dra visakortet igjen. Følg med i morgen. 

Sett med Tors øyne: