Dag 3: Den gamle mannen med kofferten

Tredje dag opprant med sol over sovebyen Altona, en av forstedene  til Hamburg. En fin plass å rulle ut soveposen og skylle av laken vi ble lagt ned i på gårsdagens glohete strekning. Kai, kompisen til maen, kjører oss velvillig til stasjonen, gir oss gode råd om taxisjåførene i Slovenia og viser oss hvor vi kan kjøpe billigst vann.

Vi kjøper med oss flere liter. I dag skal vi reise ti timer på tog, sammen med Harry Hole og to gamle menn. Men før vi hengir oss til Jo Nesbøs ubarberte helt, kaster vi oss ut i en samtale. På norsk. Fem minutter senere stifter vi bekjentskap med den gamle mannen med hatt. Han sitter tvers over midtgangen og har dekket bordet sitt med bøker og briller. – Zis is a gut language, aber you speak verry  loud. Nå må jeg med skam bekjenne at jeg på dette tidspunktet hadde flyttet meg til stolen like bak mannens venstre øre, uten å ta inn over meg at det kanskje var det han hørte på, der jeg fortsatte samtalen med maen i påvente av klar bane inn til restaurantvogna. Maen unnskyldte meg, og mannen samlet sitt lille bibliotek og trakk fremover til den stille sonen.

Vel inne i restaurantvogna møtte vi den andre gamle mannen, - mannen med kofferten. En liten mann med en stor koffert. Jeg hadde lagt merke til ham flere timer tidligere, da satt han også i restauranten. Bordet foran ham var dekket av papirer, og han satt ivrig og noterte. En enslig tom kaffekopp tjente som alibi for stolen her inne i den mest eksklusive delen av restauranten, der kelnerne med innebygde stabilisatorer trosser alt som heter slingring og gir deg hver eneste dråpe du har betalt for. Nå var det kveld, men mannen satt fremdeles med den samme kaffekoppen og en haug med papirer. Kofferten hadde han lagt på nabobordet, det eneste ledige bordet i kupeen. Men oppdragelse og skammavet har de tyskerne, så da vi nærmet oss bordet med en mildt spørrende mine, kastet han seg over midtgangen og treiv tak i kofferten. Den reagerte som den ville gjort på film, åpnet seg! Og hvilken bagasje! Inne i kofferten lå det papirer nok til en liten regnskog og to broderte bordduker. – Han kan me lera nåke av, sa maen etterpå. – Ka då, eg trodde du sverga te ipad? – Legg merke te ekorngrepet på taskå, sa maen. – Vett aldri kati du får bruk for å hålla på det du har med begge nevane. Det skulle vi imidlertid lære oss dagen etterpå.

Godt ikke ungane er med. De synes det er sååå flaut hvis mammen sovner med åpen munn på et offentlig transportmiddel. Forståelig nok ;)

Strekning: Altona-Zürich-Chur

Andre hengelås satt på en maurstatue i Chur.