Sunday, March 6, 2016



Kampen for kjendisleppene                                                    

                                           
Jeg er født i feil tid. Rundt regnet 40 år for tidlig. Da jeg var tenåring hellet jeg mest til den stygge andungen-sjiktet blant jentene, nå kunne kanskje min medfødte duckface-munn ført meg rett utpå catwalken.

Men da jeg var 13, var en and en and, og en 13-åring med fyldige lepper var ut. Brynene skulle være smale, og munnen likeså. Mammas munn som jeg fikk i vuggegave var definitivt ikke in. Vi snakker 1978, Alex Haleys «Roots» gikk sin seiersgang på NRK og unge Karen ble Kunta Karen over natta. 

Nå er jeg heldigvis velsignet med både ryggrad og selvironi, så munn-mobbingen gikk ikke nevneverdig innpå meg. Dessuten fikk jeg en brun dukke med krusete hår da alle de andre fikk den nordiske varianten, så jeg var trygg på at jeg uansett ikke var født i feil kropp. Alle kan ikke slumpe til å passe inn i det til enhver tid rådende skjønnhetsidealet , og jeg slo meg til ro med at skaperen hadde vært raus da munnen min passerte innrammingsverkstedet.

Stor var derfor overraskelsen da vi kom et stykke utpå 2000-tallet og denne kommentaren kom fra en konsulent i en kosmetisk laserklinikk. 

– Gud, jeg kunne drept for de leppene! 

Jeg snudde meg for å se hvem som stod bak meg, men måtte etter noen sekunder ta inn over meg at mammas munn hadde kjempet seg ut av ursuppa og nådd fast land. Vi var blitt «the survival of the fittest», med munnen folk lot seg injisere for å få for noen måneder av gangen. Eller som ungjentene uten tillatelse og penger suger på shotteglass for å få for noen smertefulle timer. #kyliejennerchallenge. 

Så nå går jeg her flere tiår på overtid med mammas munn og øyelokk. Lokkene er et kapittel for seg selv, de har  en tendens til å fire seg ned til halv stang utpå kvelden og har blitt parodiert i to revyer på Festiviteten. Men de har utrolig nok også fått sin renessanse. De siste årene har det gått i:

– Hvor har du operert deg?

Og jeg som tenkte det var en ulempe å måtte bruke en halv øyenskyggeboks per lokk. Moralen må bli, - smil til det mennesket du ser i det neste speilet du passerer. Et eller annet sted i verden i et eller annet århundre er nettopp du verdens vakreste. For din mor har du alltid vært det.




Ligner du passbildet ditt, er du for syk til å reise, sies det :)

No comments:

Post a Comment