Karen Hesseberg:

Brilledogg og butikkterapi

-Ingen av di e` skarpe! Maen sitter på Fløyrestauranten i Norges eneste utenlandske by og er lettere misfornøyd. Ikke med knivene i skuffa, men med de nyknipsede bildene av den klissvåte utsikten.

Et par minutter senere er humøret tilbake. En intens og umiddelbar feilsøking avslørte at uklarheten ikke skyldtes for lang lukkertid, men dogg på brilleglassene. Og at kånå burde ha sett seg i speilet før hun lo, turen opp på fjellet i den bergenske versjonen av lettere skydekke hadde nemlig ført til en mascaramassaker av dimensjoner.

Etter å ha brukt serviettene til brillerens og sminkefjerner, er vi enige om en ting. Vi må snarest oppsøke en brillebutikk. - Men det e` kje eg så trenge nye briller alså, sier maen ettertrykkelig, selv om brillene ser ut som er dyppet i gelatin også etter rensen. Han tenker øyensynlig på de rosa nillebrillene jeg kjøpte i England for 40 kroner. Etter litt akkedering er han imidlertid villig tll å tenke på det. -Eg kan jo barra bruka desse som grillbriller, fastslår han fornøyd, og ser plutselig fram til å se forskjell på brune og svarte indrefileter.

Å gå i butikker er en av de mest underholdende idrettsgrenene vi har. Det er flest kvinnelige utøvere med svart belte i shopping, men mange menn er seige og henger med helt til oppløpssiden, hvis de bare får påfyll i form av kaffe, klokkekataloger med mer glans enn klokker, ei vafle fra skolelevene som skal til Polen og kanskje en egen pepperbøsse til Weberen. Diger og dyr, men like god og unødvendig som veska som matcher skoene en egentlig bare kan sitte i for oss kvinner. Hvis vi har litt vondt i oppmerksomheten kan en dose butikkterapi gjøre underverker. Men både maen og kånå sliter med kondisen i kjøpesentrene, etter en drøy halvtime ser vi ut som om vi har inhalert høyoktan influensavirus. Tørre øyne og tunge kropper der likegyldigheten sprer seg som sopp i våt skogbunn. Så det blir nok ikke nye briller i år heller.

Vindusshopping derimot er bare gøy. - Se den merklige butikken, utbrøt guttene da vi var i Polen forrige helg. - Ein sexbutikk med barra masse sko i utstillingsvinduet! 18-åringen er langtfra bevandret i forplantningsfaget og skjønte ikke sammenhengen. Den glimret for øvrig med sitt fravær. Den eneste sammenhengen var at to geskjeftene delte lokale. De som ville ha sko gikk nede, de som ikke ville ha klær gikk opp. På gateplan hadde de to hver sin lettkledde utstillingsdukke. En i innsvinget, utringet og lårkort sykepleieruniform foran sexinngangen, og en nesten uten klær foran skoinngangen. - Ein skomodell uten nåke på beinå, sa 18-åringen uforstående og rasket på for å ta igjen storebroren. Mor ble stående igjen foran sykepleieren og undre seg på hvem som første gang så noe som helst pirrende i gangene på helseforetakene. Posete polyester, sandaler bygd for bredbent og trygg gange, opp-ned klokker på brystet og i beste fall, hjemmemalte navneskilt med rødkløver på blå bunn. Forstå det den som vil. Kanskje det kom fra legeromanene utilfredse husmødre piffet opp hverdagen med på 70-tallet? Der den høye mørke Doktor Meister fra en adelig familie faller pladask for den lyshårede, fattige, men hjertegode, smalmidjede og barmfagre søster Natalie.

I neste kvartal passerte vi en butikk, som så ut som den hadde solgt smør og ikke fått penger. Sliten, som et falmet polaroidbilde av seg selv. - Bruktbutikk, konstaterte 18-åringen. -Bruktbutikk i Polen, det e` brukt det, kom det nøkternt fra eldstemann. Vi er havnet utenfor turistløypa, og kjøpesentrene med HM og Zarah og Vero Moda. Men hvorfor dra utenlands og kjøpe den samme toppen de har på Amanda og fylle den ut hamburgere fra Mc Donalds, når du kan kjøpe polske Gofry, digre vafler med krem eller en stork i plast fra altmuligbutikken på hjørnet.

-Eg sjønne meg isje på damer, sier maen, og betrakter posene til familiens kvinner etter dagens butikkterapi. -Di elske alt di kjøpe, men like ingenting di har i skapet. Ke skjer egentligt me klednå når di komme i hus?? Ja si det :)

Tors ubeduggede Bergen