Mennesker bør behandles som luft

Etter to uker på farten, et titalls europeiske byer, flere titalls tog og arkitektoniske perler nok til alle verdens amatørfotografer, er konklusjonen klar. Det er menneskene som er de største attraksjonene.  Gjennomsnittsmennesket finnes nok ikke, i alle fall har vi ikke fått øye på dem. Vi vil jo alle være oss selv, men prøver så godt vi kan å være som alle andre. Det klarer vi heldigvis nesten aldri fullt ut.

Så derfor; mennesker bør behandles som luft, en absolutt livsnødvendighet. Og vi har vært så heldige å få være reisende i mennesker. Tom og Julie fra Washington, Julia som flyttet til Italia på grunn av kjærligheten, Valentina fra den østerrikske landsbygda, mannen i pølsekiosken som sovnet på jobb,  det nygifte amerikanske paret som gav oss ti euro da minibanken streiket, fløytespilleren med sjelen utenpå kroppen.  

Her er et lite knippe av mennesker vi møtte :) De rareste ser du nederst. De hadde vi med oss helt fra Norge. -Blir ´kje kvitt an i dusjen enngong, sier maen og smiler fornøyd til seg selv i speilet.

                      Et smil er den korteste avstanden mellom to mennesker

                         Hvem har sagt at alle japanere er like?

Vindusbord  

Mann og konehatt

Gubbene i Cornelia

-Ich bin ein berliner

Harpespilleren i Cesky Krumlov

John Cleese  lookalike i Østerrike

Brannalarm på togstasjonen i Stavanger. Ingen hadde nøkkel til å komme seg inn

Sølvmannen på slutten av en lang dag

-He me passert Brynæ?

Hvor ble det av hode nummer to?

To døgn i en middeladerby gjør noe med en

                                                             
                                               

                                       Kafekatten 

40 grader under skyggen

Leser best med øynene igjen

Maen kan ikke gå på byen uten ring lenger, avslørt av skillet ;)

                                             Trefot eller bare ubarbert?

Toget er tøffere...