Et hår bedre enn alle andre? 

Ikke et hår bedre enn hesten .... :))

- Har ikkje eg sett deg før? Spørsmålstegnene er omvendt proporsjonale med sminken. Jo mer usminket jeg møter verden, jo mer lurer damene mellom hyllene på Rimi om den forblåste Hesseberg-look-aliken ikke har en søster som jobber i tv.

Men den usparklede varianten har godt av å lufte seg litt. Sunt for jordingen å kunne se ut som fjordingen en sjelden gang. Du vet, uten de ravnsvarte lange vippene. Det ville vært toppen av selvbedrag å først på bryllupsnatta ta av seg de løse vippene, parykken, hold-in trusa og innleggene i push-upen og legge i nattbordsskuffa. Slik at den stakkars mannen ikke visste om han skulle legge seg i senga eller i skuffa....

Og hvis ikke jeg er meg selv, hvem skal da være det? Alle de andre kroppene rundt oss er opptatt likevel, så vi kan likså godt ta det helt ut inni vårt eget skinn. Jo da, vi har snakket lenge om at vi vi gjerne vil være oss selv, men så vil vi jo også fryktelig gjerne være som alle andre. Stressende kombinasjon.

I sterk kuling er det faktisk mer praktisk med flintskalle enn tupè. Det sier vel det meste om den saken. Nå er faktisk alle i redaksjonen velsignet med eget hår og egne tenner, og siden ingen av mine mannlige kollegaer ser ut til å utvikle verken måne eller midtrabatt over snippen i nær framtid, er det jeg som er blitt prøvekanin for Moon Cover. Bjørn Andre donerte de to pakkene han fikk etter intervjuet med leverandøren til meg. Nå er vi spente på hvordan det vil slå ut på et hode, som nesten er et hår bedre enn alle andre fra før. Kommer håret ut andre steder når det er fullt på toppen?

Nei, jeg tror jeg gjemmer pulveret i den tomme nattbordsskuffa og tar det frem om 30 år. Det skjer jo noe med håret vårt når vi rykker fremover i køen. På kvinnene siger øyenbrynshårene ned og fester seg over munnen. Og mennene? – Eg har klypt meg i dag, sa en av gjestene i frokosttv for noen uker siden. – Å, så fine du va, sa programlederen.  
–Ser du det? Eg har klypt meg i øyrene og nasen!