Om kokosnøtter og konfirmasjon.....
Palmer er vakre, men dødelige. Kokosnøtter dreper tre ganger så mange mennesker i året hevdes det, oppimot 150 uheldige får et palmeslipp midt i planeten. Noen steder står det fareskilt under palmene, men verken vi eller de innfødte får bekymringsrynker av det. Tvert i mot, kokosnøtter står høyt i kurs.
For de 6,7 milliardene som ikke får kokosen i nøtta, skal kokosvannet gi hyperhelse, redusere kreftfare, øke forbrenning, kurere influensa (holder dere på med svineinfluensaen ennå? ) Selges i boks og på kanne, eller vi kan gå på slang med øks og sugerør.
Men uff, for en trist sorti, og hva i all verden skal en skrive på steinen?
Jeg endte mitt liv på en øy, under en palme
Nå ligger jeg her og ser minnene falme
Så send meg en tanke og syng meg en ....salme
Skalden sover visst, makan til opplagt elendig enderim. Det skyldes kanskje at jeg er i konfirmasjonsmodus. Tenkte å ligge litt i forkant og komme hjem med ferdig sang. Ikke det at en konfirmasjonssang er noen heksekunst, den kan jo etter god gammel norsk tradisjon være dårlig. Først skriver man teksten, presser fjorten år inn på fire vers og finner en melodi som er cirka 25 % for kort. Jeg har regnet meg fram til at vi er på fjerde linje av første vers, mens svogeren på piano er midt i refrenget.
Men vi burde jo ha tenkt lenger, da vi skulle finne navn til podene. Det er jo da man bør tenke konfirmasjonssang! Ruben... rimer på kaviartuben, det holder til et halvt vers. Mikael kan med litt velvilje rime på en kveld, selv om guttungen kom midt på dagen. Nei, jeg skulle ha gått for Sylvest! Da kunne jeg ha flosklet til med sydvest, best i test, flest, hest, mest.. og kanskje fått presten inn i en sakral punchline...
No comments:
Post a Comment