PS, I love you!!!

Etter tre rosa adventsuker, føler jeg meg høyt elsket! Kjøpesentrene her borte har virkelig anstrengt seg for å utrykke sin kjærlighet. Det er allerede to uker siden kjærligheten kom på salg da, men dog. Hylle på hylle med rosa og rødt, kort og kosebamser... og alt det vanlige, bare med nytt papir på. Snickersen er blitt rosa, med små rørende meldinger, for de hjelpløse og innadvendte: I love you, Miss you, Hug me.....

Men det trenger de selvfølgelig ikke her borte. I love you!, lyder jo unisont og uten den minste sjenanse fra Hollywood til Honolulu. Jeg synes egentlig det er deilig å bli kalt sweetheart jeg, selv om det er ukjente eldre damer på bussen som sier det :-) Jada, jada. jeg vet det, det er så overfladisk... Men jeg vet ikke jeg, er det så mye bedre å være underfladisk da?

Noe av bonusen med å gå gjennom Djupadalen er jo at da våger vi jo å se såvidt på hverandre, alle vi som ikke kjenner hverandre, smile og si forsiktig... hei. Ellers er vi litt i t-banemodus de fleste av oss, du vet, når du gjør alt du kan for å unngå å se direkte i ansiktet på folk du ikke kjenner. Inne i en heis med speilvegger for eksempel, kan det være en utfordrende unnamanøver som bare kan avhjelpes med intense skostudier!

Nå skal jentungen og jeg ned på bystranda og se etter skilpadder, de ligner vel egentlig litt mer på oss nordmenn kanskje:-) Og på veg ned blir det nok noen smilende: How are you? Det er ikke noe heft, for det er jo ikke meningen at vi skal svare! Er jeg rask, klarer jeg å returnere det: - And how are you??Før vi forlater hverandre i en liten sky av høflige spørsmålstegn ??? Jeg tror faktisk jeg liker det litt.....