En tidlig morgen: - Å mamma, hodet ditt er så tungt!! Du moser meg, mumler den myke midtrabatten som på mystisk vis har materialisert seg midt i dobbeltsenga i løpet av natten.
- Det er fordi jeg skal se deg bedre, hvisker mamma, som alltid blander manus og leverer feil replikker når hun er trøtt.
Kanskje kommer tyngden av at jeg våkner med et halvt reisebibliotek inni hodet hver morgen, setninger lange som et vondt år snirkler seg rundt i frontallappene med en hale av innskutte bisetninger og cluster av adjektiver på slep. Det må skyldes en logistikk-lidelse. Jeg sssnakker mindre, og da tyter overskuddslageret ut i tastene.
PS Cluster? Skrev jeg det? Jeg trekker det tilbake med en gang, fysj for et ord. Ikke rart lange maritime pressemeldinger i beste fall blir til små notiser.
En dag diskuterte vi ord i redaksjonen her, ut i fra forskning som viser at kvinner bruker 30.000 ord per dag, mens menn nøyer seg med 10.000. I og med at det også her nede er mest mannlige journalister, var følgelig diskusjonen over på en snipp snare. Slik er det ikke på jobb hjemme! Der er mannlige journalister med sprengte ordkvoter à la russiske reketrålere i Barentshavet et dagligdags syn. Ja, ja bortsett de yngste da, som bruker pizzahorn som effektive lyddempere.
Fem ukers forsøksheat som innadvendt har egentlig vært en ganske hyggelig affære, mellom meg og meg selv. Du vet, vi snakker til oss selv hele tiden... med opptil 2000 ord i minuttet. Og mye av det er negativt og burde aldri vært på trykk... Så si noe ekstra fint til deg selv i dag da, og hils fra meg :-)
No comments:
Post a Comment