Dagen derpå og like før.....

Hele Hawaii puster lettet ut i dag, det vil si egentlig gjorde de det i går. Det har vært interessant å følge mediedekningen hjemme, og se hvor krigstypene ble fetest. Hele øyriket var på tå hev natt til i går, dette var det største jordskjelvet med påfølgende tsunami etter at varslingen kom på plass. Tsunamier har øyfolket levd med til alle tider, men fenomenet har vært lite forsket på. Til tider har flodbølgene blitt godskrevet gudenes konto, et utrrykk for overnaturlig vrede. I går danset faktisk en innfødt en tsunamidans i Honolulu i håp om beskyttelse.

En tsunamiekspert sa i går på tv fra Honolulu at de ennå visste altfor lite om hvordan tsunamier utvikler seg. Første varsel gikk på en fem meter høy bølge, men da den slo mot sørspissen var den nede i nesten en meter. På andre øyer nærmere Chile var bølgen 2, 3 meter, høres ikke så høyt ut, men flere ble drept. Så forskerne tok høyde for det verste og erklærte unntakstilstand.

Bilde fra NOAA

En mann i Honolulu danset på bølgene i går, i fryd og forakt for både forbud og naturkrefter. Waikiki Beach var stengt, de norske studentene like ved satt i trapper fra tredje etasje oppover og ventet, mens surferen hadde stranda og bølgen for seg selv. Da media skjønte at faren så og si var over, ble han et velkomment smil mellom de to ankrene på nyhetssendingen.

Femtenåringen, som aldri trenger å overtales til å tilbringe halve dagen foran laptopen fulgte den lokale tv-dekningen, mens jeg sjekket den norske for å ta pulsen på overskrifter .....og mormor, farmor, farfar og andre spesielt interesserte. Midt på dagen kom det lokale utpustet i media her nede, mens VG nesten 12 timer senere hadde TSUNAMIFRYKT øverst. Der kunne vi lese om nordmannen som søkte tilflukt i 16. etasje. Artig hvordan journalistikk, bilder og statistikk kan .., nei ikke direkte lyge, men gi fakta i fragmenter, slik at summen ikke alltid stemmer med fasiten. Nordmannen bodde jo faktisk i 16. etasje, en naturlig plass å tilbringe kvelden uansett, ikke sant? En av de norske studentene ringte faktisk avisa i går formiddag, sendte bilde av en lettet gjeng, og sa: det gikk bra! Det kom ikke forbi desken...

Mens jeg ventet på bølgen i går, lurte jeg meg ut på baksiden av campus, som var stengt og i lettere krisestemning. Da mammaen visste hun hadde nok tid og et fjell å dra ungene opp på, våknet reporteren.... Jeg måtte opp på fjellet et stykke og se utover havet, om båtene var på veg ut, om det var stille før stormen. Og i tilfelle jeg ikke fikk noen gode bølgebilder, tok jeg en dagen-derpå-serie tre timer før. Se hvordan det kunne ha sett ut en tid etterpå.... og like før......og hvordan bilder kan lyge??

Like før: Forvirrede høner på veg oppover

Sørger over et tapt livsverk...