Dag 7: 

Passbilder og pinglepuls

Hvis du ser ut som passbildet ditt, er du for syk til å reise. Sånn er det bare. Og da vi kom fram til Corniglia, med passbildefjes, pinglepuls og akutt utmattelsessyndrom, så det ikke friskt ut. Siste buss opp fra togstasjonen nede ved havet var gått, drosjer finnes ikke og leiligheten vår ligger i byen på toppen av fjellet. Så vi trasket med tørre tunger, tomme lunger og sekker fullastet med kjekt-å-ha oppover hårnålssvingene.

                                     Passbildelook

Men vi rykket likevel forbi en rad kameraer med japanere bakpå, amerikanske oh-my-godere og noen skandinaviske promillegåere. Langs vegen blir vi belønnet med synet av to av de andre byene i Cinque Terre. Fem utrolig nusselige fiskelandsbyer som klamrer seg til fjellsidene nord for La Spezia,- med pastellfargede murhus som lener seg inntil hverandre som beduggede sjøfolk på veg hjem fra kneipa.  

Vår by ligger i midten. Her er det minst turister og tyngst å gå. Ikke et hotellrom å oppdrive, men fastboende som leier ut den minste lille flate som kan sies å ha fire vegger og to senger. Vi var heldige og traff tyske Julia på toget, som snakker engelsk og italiensk, og som hjalp oss å ringe Stefania, som leier ut fire rom midt i gågata. Rettelse: midt i gata. Corniglia er ikke stort mer enn ei smal gate. Men fantastisk sjarmerende. Skal du bo i Cinque Terre, velg Corniglia. Den har klamret seg fast her siden romertiden.

I løpet av de fire neste dagene, blir vi så fastboende det går an i en lilleputtby, der mer normale turister med behov for en smule kontroll har booket på forhånd. Men lykken er bedre enn forstanden, og vi ender opp med å sove innendørs hver natt, i tre av de fire rommene til Stefania. I dag har vi oppgradert til det beste rommet med terrasse og utsikt over byens tak. Maen svever lykkelig over det hele med stetteglass, mygglys, nillebriller og telelinse. 

Under oss tutler lokabefolkningen med sitt, alle 180. Ungene har skolefri sitter på trappene og bytter fotballkort, eller spiller vollyeball bak kirka. De gamle mennene henter grønnsaker i åkeren bak huset, mens damene vasker. Hele tiden. Hva er en italiensk by uten fargerik klesvask blafrende mellom husene? Eller en pizzeria? Etter å ha spist oss gjennom hele gata, er det faktisk pizzeriaen som får flest stjerner i maens egen Michelinguide. Men i morgen skal vi spise middag hos mannen som hater pepper.