Monday, June 23, 2014

Dag 3: 

Rom og ruccola




-De er bare sovet i noen netter på hver side, bedyrer husverten i Sandvad, og henviser til sengetøyet på den uortodokst oppredde dobbeltsenga. Mangelen på rent sengetøy oppveies av den lille godbiten på puta, tenker han i sitt stille sinn, og  kaster et anerkjennende blikk på den vellagrede illeluktende ostebiten på den ene siden, og rugbrødet på den andre. Sjokoladebiter på sengeteppet og velkomstord på små kort er for damer med svart belte i gjestfrihet. En mann lefler ikke med sånn, fastslår han høylytt, og takker sin skaper for at han klarte å stå i mot impulsen til å bake ei kake. 





 Vi er hos Tom Gundersen, kompisen fra ungdomsårene, som jobbet som tavlemontør og asfaltlegger, kjørte Toyota og begrenset sine kulturelle impulser til Pink Floyd. Fem år senere jobbet han som danser. I dag er han kunstner. Ingen boks i verden er stor nok til å romme denne mannen. Dyktig, intelligent, kreativ, barnlig, morsom og sjarmerende uhøflig. 

-Jeg gidder ikke lage salat, vil dere ha det får dere finne noen blader selv, slenger han ut, mens han konstaterer at kotelettene i fløtesausen har inntatt en foruroligende farge. Tom begynte på lavkarbo ti år før alle andre, og starter hver dag med bacon, egg surret i baconfett og fløte med en liten skvett kaffe i.   



Til kaffen kommer sjokoladen endelig fram. Og rommen. Verdens beste rom, 23 år gammel, som inntas på full mage. Tom tilhører romfolket, de som i motsetning til meg ikke begrenser seg til romessens eller biter hull i den mørke sjokoladen midt i Kong Haakon og skyller ut rommen, før de kaster i seg sjokoladen. Tom har alltid rom for mer. Og alltid en sjokolade på lur. Som med kunstnerens øyne alltid er mer enn en sjokolade. Akkurat nå er det øyne det går i. Ferro Rocher øyne og isoporøyne, alt etter som.

                            Tors objektiv, Toms øyne










Ei god natts søvn, to egg og tre baconskiver senere entrer vi toget til Flensburg. Vi skal til Berlin for å spise middag i stummende mørke. Vi kan med andre ord legge alle øynene igjen i Danmark. 

No comments:

Post a Comment