– Kapteinen e’ far te adle

Vi seiler med danskebåtens bestemor, og maen tror at mannen ved roret må være far til alle passasjerene. 

De middelaldrende interrailerne tråkler seg vestover til de ikke kommer lenger, henger på den lokale puben i Liverpool og sender The Fab Four en vennlig tanke. Barndommens gitarsoloer på badmintonracketen hadde aldri blitt de samme uten John, Paul, Ringo and George. 

Men på ferga til Isle of Man spiller de ikke Beatles. Der akkompagneres overfarten av uforfalskede fergelyder, – gråtende babyer, knitrende chipsposer, det sprutende lille hostet av en boks som åpnes, høyfrekvente kvinner som kommenterer dagens kupp og lavmælte menn som mumler ja og nei mellom slurkene og håper det passer sånn noenlunde. Og under alt ligger lyden av motoren, som mer kjennes enn den høres. Den dype murringen fra Mastrafjords indre like før den klapper til kai på Bokn og gir utslag både på EEG og EKG på alle reisende, er rene barnematen, skal du til Isle of Man er murringen en del av moroa. Alle tre timene. 

– Eg tror det e’ for gronnt, di har bare gravd ei renna i bånn og håpe på det besta, mener maen.

Men på Isle of Man er de vant til å ta sjanser. Hvert år tar verdens beste motorsyklister sjansen i TT, et av klodens farligste landevegsløp, og hvert år er det fire-fem av dem som kjører rett ut og inn i evigheten i 300 kilometer i timen. Selv om maen er en kortvokst kraftpakke med en mandig A bakpå førerkortet, begynner det å bli lenge siden han hadde mindre enn fire hjul under seg. 

– Men det e’ løye me det, ennå spise eg desserten fyst. Livet e’ usikkert, sier han i et anfall av eksistensiell ettertenksomhet. 

På ferga rekker han ikke dessert, opptatt som han er av å sjekke ut de andre passasjerene. Og det sier litt, vi var ombord i over time før den tilårskomne katamaranen valgte å legge fra land. På terminalen til Steam Packet er det så små forhold at da vi skulle sjekke inn seks timer etter at vi hadde kjøpt billetten ble vi mottatt som høyt savnede familiemedlemmer. 

Vel om bord finner maen ut at alle faktisk er i familie. Vi ser ut til å være de eneste turistene. 

– Adle e’ prikk like, adle har briller og adle har like handlepåsar. Eg ska vedda på at kapteinen er far te adle. 

Selv om maen drar noe forhastede genetiske konklusjoner, har han ett poeng. Alle har handleposer. Store og velfylte. Maen som har vært på jakt etter sko begynner å bli bekymret. 

– Det finns sikkert itje ein einaste butikk på heila øynå! 

Men jærbuen er evig optimist. – Eg får sei så guten,- du kan aldri veta. Han fiska i vaskevannsfate. 

Sett med Tors øyne: 

På katamaranen hadde alle eget bord. Der fikk du plass til en halv albu og en hel kaffe... 

Liverpools skyline forsvinner etter seks timer på fergekaien. 

Dette skiltet skal du ha gode forbindelser for å få. 

                                            
                                            På Isle of Man kjører de med damplokomotiv.