Den vennlige kjempen
REISEBREV: Den sikreste måten å rekke toget på er å komme for sent til det forrige. Faktisk funker det både til lands og til vanns, og i lufta med. Så nå sitter vi her på de britiske øyer og spiser nyrer, kippers og bønner og skyller det ned med bøttevis av ceylonte.
Det vil si, maen sverger til kaffe. Svart som en vaskedameregning. For ham er lykken aldri mer enn en kopp unna. Men han drikker av prinsipp alltid kaffe som er sterkere enn ham selv. Med årene har det heldigvis blitt lettere og lettere.
– Livet e' gott, sukker maen tilfreds, smatter på en imaginær sukkerbit mellom supene og ser ut til å takke sin skaper for at han ikke er født i feil kopp.
Det er heller ikke Matthew, innehaveren av Halcyon House. Han er den største, vennligste hotelldirektøren jeg noengang har sett. Fyller ut det sjarmerende skinnet sitt fra topp til tå. Da vi ringte på dørklokka på muren utenfor hotellet hans ved 23-tiden i går kveld, tok det flere minutter før han materialiserte seg i døråpningen. To meter høy, med pukkelrygg og en subbende gange gjennom den mørke gangen. Murhuset hans ble umiddelbart omgjort til Notre Dame, og Matthew ble ringeren.
Femten lange minutter senere var både Nilssen og Hesseberg veid og ikke funnet for lette. Og nå ved utsjekk femten timer senere er vi enda tyngre. Jeg tror Matthew lager verdens beste frokost. Engelsk frokost.
– No, not english, sa han ettertrykk.
– Aha, of course, scottish, sa jeg unnskyldende.
Sett langs vegen....
Norge - UK på gamlemåten
Lang ventetid på Gardemoen. Radarproblemer. Dette paret gjør det beste ut av det <3
Kledd for perrongen, spasersko, vest, skjorte og slips.
Foto: Tor Nilssen
No comments:
Post a Comment