Har du sagt A, må du si te….
Maen dropper sex, dop og rock´n roll, og vi treffer Derek som ennå kjenner suget etter verdens heftigste kick.
Vi er på Isle of Man, sammen med drøye 80.000 innfødte, en mengde sauer og noen turister. Tidligere yrte øya av turister fra fastlandet, men nå pakker EasyJet alt de kommer over av bleike engelskmenn inn i aluminium og flyr dem til Spania for halve prisen av en fergebillett ut til den gamle ferieøya.
Så nå står de gamle, ærverdige hotellene her og ser litt mismodig utover Irskesjøen med matte glass. Men palmene svaier og lyslenkene henger oppe året rundt, damptoget tøffer sørover og det elektriske toget slingrer nordover. Begge er verneverdige, men det er jo det meste på denne siden av kanalen. Med andre ord, museumsgjenstandene brukes daglig, og har du handlet fløte i byen er den blitt til smør etter to stopp.
– Ekta smør, sier livsnyteren fra Jæren drømmende.
Den kontinuerlige kampen mellom kjærligheten til mat og ønsket om å ha en noenlunde anstendig onepack fikk ikke plass i sekken. Så denne uka spiser vi scones med smør og syltetøy og drikker te med omfangsrike sukkerbiter. Maen som aldri drikker annet enn kaffe har droppet det brune imaget. Sex, dop og rock´n roll har ikke draget på ekte menn her borte, her er det te det går i. Har du det bra, drikk te! Har du mistet jobben, drikk te! Er kona di kidnappet, drikk te før du ringer politiet. Alt kan løses over en dampende kopp.
– Itje sei det te någen. At eg drikke te og lese dikt innimellom. Det e’ aldeles ødelegganes for imaget.
Maen sitt koksgråe, mykrocka utseende har fått noen riper i lakken etter at han traff kånå, og det siste han trenger nå er å bli tatt på fersken med en rosemønstret, porselenskopp i den kraftige neven.
Men da vi ruslet rundt i bittelille Laxey i dag fant vi et sjarmerende lite «tearoom», som ikke på noen måte minnet om stuepiker, tekanner, stettefat med scones, Miss Marple eller butlere med kun ett ansiktsuttrykk. Dette var alternativt i ordets rette forstand. Buddhaer, krystaller, økologiske grønnsaker, hjemmegimpede kluter, røkelse og indisk te. Som søsken på samme jord fikk vi ikke en gang betale, bare donere det vi ville i en krukke. Men det beste av alt var Valerie, dama bak disken med en glitrende liten bindi mellom øynene og Derek, mannen med glitrende øyne som var kommet noen favner ned i tekoppen. Han tok oss med inn under kjøredressen på MC-folket som årlig setter livet på spill i landevegsløpet TT. Derek kjørte selv, men da sju av 12 mann han kjørte sammen med var drept i krasj og den åttende skadet for livet, parkerte han sykkelen for godt. Han hadde fått barn og ville leve. Men fremdeles kjenner han suget etter den berusende farten.
– No drug can beat that feeling. You feel superhuman!
Maen nikker gjenkjennende, han har kjørt moped uten lappen på Jæren med vinden susende rundt de hjelmløse ørene. Men det er en annen historie.
Tor har latt seg sjarmere:
No comments:
Post a Comment