Dag 7: Legaliser latten

Ingen tar toget lenger. Det er for overfylt. Men vi gjorde som alle andre, trodde ingen andre kom og tok toget likevel. Nord for Sinsenkrysset er det god plass på 1. klasse til alle som koster på NSB både skjorte og slips for billetten, men her nede på kontinentet tar alle de som tror ingen andre kommer 1. klasse uten å koste på de serbisk/slovenske/slovakiske banene så mye som en euro for plassbilletten.

Dermed blir togreisen reine folkevandringen, der folk av alle størrelser med kofferter, poser, sparkesykler, hunder, kaffekopper, svigermødre og halvspiste kjeks konstant presser seg gjennom midtgangen på jakt etter plass. Da er det to ting å gjøre, hvis en ikke orket å stå i den kilometerlange køen for å bestille plassbillett. Spille død eller gå i restaurantvogna.

Det siste er å anbefale, og maen lar seg aldri be to ganger om noe så lenge det er kaffe involvert.-Ska me ha oss et skikkeligt måltid, sa han for andre gang på kort tid denne dagen. Skikkeligt måltid for maen er kaffe med melk, bratwurst eller gulasj, alt etter hvilken breddegrad vi er på.  Det er makalaust hvor lenge en kan sitte i restaurantvogna med en latte. Og uten aircondition på toget holder den seg varmere i koppen enn i kroppen.

Dessuten er restaurantvognene en reise i seg selv. Menyene er en hyllest til husmannskosten, og blir laget, om ikke fra bånn av, så i alle fall fra toppen av den lokale matauk-guiden. De har ikke importert så mye som et burgerbrød fra USA eller en Thousand Island dressing fra veigrillene i Norge.  Her er hver eneste lille svinenakke kjøpt hos slakteren på forrige stasjon.

 

Utdrag fra den tyske menyen:

Rindfleisch-Gemüse-Eintopf mit Fleischbällchen

Gerollter Schweinebauch

Köningsberger Klopse

Kartoffel-Lauch Strudel

-Eg lure på froskelår, det har eg aldri smakt før. – Ka me gerollter scweinebauch, sa maen, - det e` rudla svinemage står det her, sikkert gått for fordøyelsen. – Forresten eg tar ein kaffi å ein knupfelknågel , sa maen til kelneren. Knokler og kaffe er ingen god kombinasjon, for maen ble litt rusjen etterpå. Men godt var det.

Neste dag fikk vi reisefølge og en lynleksjon i hvordan lettest bli spist av hai.  

Tor goes slovenic