Dag 6: En verden styrt av drosjesjåfører

Det er litt waste, som ungane sier på godt norsk, at de som egentlig har greie på politikk og vet hvordan landet best skal styres, jobber som drosjesjåfører. Like trist som at de som kunne ha avgjort fotballkampen og scoret på fem av fem sjanser, sitter i sofaen med armene i kors over vaskeballen. Men slik er livet, det er alltid lettest å lykkes på sidelinja.

Drosjesjåførene ved togstasjonen i Ljubljana vet i alle fall best. De har skilt på taket, galopperende taksametre og en samvittighet til forvekskling lik ei helsetrøye. Smutthullssjåførene kjører turister byen rundt til femdobbel pris, før de blir satt av et steinkast unna der de gikk på. – We have the worst taxidrivers in the world, sa resepsjonisten på hotellet, etter at vi hadde betalt sjudobbel takst for en kjøretur over elva, gjennom tunnelen, over elva igjen, for å ende opp 900 meter fra der vi gikk på.

Ellers har Ljubljana, hovedstaden i Slovenia, vært en udelt glede. – Have you seen the caves, spurte de australske turistene vi traff.     
–And have you been to the beach? Vi måtte bekjenne at vi verken hadde sett en av Slovenias ti tusen huler eller klatret ned fra klippestrendene for å ta oss et bad. Vi har gått på kafè! Hver dag, - en dag rakk vi fem stykker!  Og likevel rakk vi å få en stamkafe på de tre dagene, Le Petit Cafe nede på hjørnet.

I Ljubljana lever de under mottoet, hver mann sin kafè. Byen kryr av kaffebarer og restauranter, trivelige, rimelige med god mat og gratis internett. I tillegg til det ubetalelige faktum at kelnerne forstår jærsk. – Kan æg få ein latte te, spør maen, halvvegs nedi sin tredje. – Just a moment sir. – Jille mann, kvitterer maen og gir litt ekstra driks for dialektforståelsen.

Ljubljana føles fredelig. Slovenia har om lag to millioner innbyggere, noen og tre hundretusen av dem bor i hovedstaden. Ti prosent av dem er studenter,  noe som bidrar til at byen føles ung til tross for at det har bodd folk under slottet på høyden i nesten to tusen år. Byen har tre symfoniorkester, gallerier, musèer og motiver nok til alle japanere i verden. Med andre ord, ta turen. Men ikke ta taxi!

Tors små øyeblikk 

To iskuler og ett jordbær, Karens kafèkreativitet