O Obama...

Han møtte oss på flyplassen i Honolulu, smilende og sporty. Faktisk så vi ham lenge før blomsterkransene og ananasene, som sammen med julepynten prydet terminalen til trengsel.

 Han var som ellers helt i takt med tid og sted,....  og følgelig helt riktig antrukket i en heller beskjedent blomstrete shorts, med surfebrett under venstre arm. Ti dollar kostet hele herligheten, men da kom han til gjengjeld med tuppervaregaranti, lasting a lifetime! Ti centimeters plastpresidenter, noe Nytt for Nytt og Nyttig på Raglamyr?

I virkeligheten er han stor, ikke bare på sin barndoms øy ..... Selv om mange amerikanere ikke klarer å plassere den fredselskende lille nasjonen vår på kartet og ikke aner hvem Nobel er (!) ... så er det jo stas. Verdens mektigste mann trenger ikke gjøre mer enn en gjennomsnitts nordmann gjør før lunsj for å få en forside i West Hawaii Today. Det bør vel ikke vi haugesundere smile overbærende av forresten, i fjor trengte ikke Arve gjøre mer enn å skifte til sideskill, før han var på alles lepper.

 Men Obama altså, jeg liker ham både for det han ikke gjør og det han gjør. Jeg liker amerikanere også!!!  Og nå etter Obama, er Amerika på grensen til å bli både stuerent og studiorent.

 Jeg visste det kom til å snu en gang, skjønte allerede som nittenåring på Interrail at amerikanere ikke er farlige. De kom i flokker på to, og overdøvet hundrevis av svette svensker og nordmenn med Bergans. Desibel-diktatorer ja, men de sovnet fra hele herredømmet i hotellsengene sine. En natt da den andre naive nittenåringen og jeg kom til en gresk liten landsby, var det eneste hotellet like fullt som i juleevangeliet. Til slutt fant de ett eneste rom til oss, med en seng som skrøyt på seg å være dobbel. Det stod to amerikanere bak oss i køen, og ridderlige som de var, kom de på at vi kunne jo dele rom,,, Det var tross alt en seng og ett golv, og alle hadde vi jo med oss ti-to mattene våre, ti-krones to millimeters sivmatter. Natten ble trygg nok til å skrive detaljert hjem til mamma om. Pappaguttene la navlene sine midt i senga, og så ikke lenger enn dem.. Mammajentene lå på mattene.

                                                

PS Forsiden av The Economist denne uka,,, Ticklish week for Obama, time to get tough! Hvetebrødsdagene ser ut til å være over....Ja, ja noen dager er vi duer, andre dager må vi finne oss i å være statuer...