THE LAND OF EB

I dag har jeg møtt en mann jeg vil lagre og ta frem, hver gang jeg får lyst til å gi opp. Jeg var ute på et filmsett for å skrive en artikkel til magasinet Transformation, på en kaffeplantasje langt oppe i fjellsiden. Storyen i "The Land of Eb" kort fortalt, - en kreftsyk manns kamp for å betale jorda han bor på, så familien hans kan bo trygt.

 

Historien er sann, basert på livet til Jonithen Jackson. En mann i femtiårene, fra Marshalløyene, med en drøm om å lage en film for å gi håp til de unge i sitt folk. Her på Hawaii bor det om lag 1000 mennesker fra Marshalløyene, de utgjør en fattig minoritet og en ser dem gjerne som gatefeiere, kaffeplukkere etc. De er etterkommerne etter folket som ble tvangsflyttet, da USA testet ut kjernefysiske våpen etter andre verdenskrig. Historien høres sørgelig kjent ut, det endte med fattigdom, håpløshet, lav utdannelse, tenåringsgraviditeter og kreft. Men for Jonithen er ikke håpløshet en del av vokabularet. En film på deres eget språk måtte da kunne bringe håp!

Så Jonithen skrev filmmanus og lagde kamerautstyr av rør og gamle sykler, blant annet jib (kamerakran)! Uten penger, uten kontakter.... Med mer pasjon enn profesjonalitet, men noen ganger er det det som skal til. I fjor traff han tilfeldigvis en regissør, og i dag startet opptakene. Jonithen spiller seg selv og er medregissør. Hver kveld snakker han med sin gamle bestemor, som han antar er oppe i 80-årene et sted. Det blir det nye manus av!  

Og jeg må begynne på mitt....

Imaging being in your mid-fifties, 

living in a poor community, with small means and a big old dream. The road would be 

rocky enough for well-off wannabes, 

let alone.... 

We are such stuff as dreams are made on....Shakespeare