Less is more...

....men kanskje ikke alltid :-) Du vet i alle fall at du har en dårlig dag, når du tar BH`en på bak fram og den faktisk passer!  But so galt is it heller not! 

Og her jeg sitter og ser på solnedgangen med min tusen dollars juksetann, så tenker jeg at de fleste av oss har myyye å være glade for. Under transiten på Schiphol stakk jeg innom en Rolexbutikk for å spørre om vegen til KLM-kontoret. Jeg glemte rent at jeg så ut som et vrak, etter en søvnløs natt på reise, ingen nærkontakt med dusj eller strykejern og med en nybrukket tann med profil à la Trollveggen. Så jeg smilte høflig til diamanten av ei dame bak disken og spurte pent... Ingen respons, kanskje den veldreide dama hørte dårlig? Nytt forsøk, men fremdeles ingen antydning til at dama ser eller hører meg. Tredje gang med ekstra tilløp for å klare å holde ssss`en i excuse me under 2 sekunder... Da tenkte nok den mimikkløse: her må det sterkere lut til!  Så hun snur seg i forakt, og jeg tusler omsider ut, smiler litt til ryggen hennes som sier: Kom deg ut din junkie!,  og tenker, enkle dame! 

Og jeg er heldig som har penger til å fikse fjeset når jeg kommer hjem. Her på Hawaii er det utrolige 20 % av de innfødte som ruser seg, mange av dem på Crystal Meth. Dop for de fattige, som kan mikses av ting en får kjøpt på Wal-Mart. De forfaller utrolig fort, og går vi langs den idylliske strandpromenaden er det lett å se dem blant de amerikanske turistene. Uten håp, uten penger, uten tenner.... Om vi ikke er i samme båt, er vi i alle fall på samme hav.. Jeg håper jeg aldri glemmer det!