Gud bruker ikke slips...

....om kirkekyss og kontinuerlig kaffe

Siden søndagen opprant så nypusset og blank, tenkte jeg å starte den med et lokalt kirkebesøk, for å se om hang-loose-liturgien gjaldt innenfor kirkeveggene også.  Stor var gleden da jeg oppdaget at de ikke bare hadde stor takhøyde, de hadde rett og slett ikke vegger! 

Gudstjenesten begynte da en passe mengde hadde benket seg, resten kom sigende etterhvert. Den frodige dama som ønsket oss velkommen hadde så mye kremboller i hendene, at hun gav oss et kyss i stedet for et klissete håndtrykk. Ellers en salig blanding av ukulele, hawaiiskjorter og shorts, ikke et slips å se i mils omkrets. Under møtets gang gikk de mer profesjonelle av de hawaii-hellige litt til og fra og forsynte seg med kaffe og sjokoladesmultringer... Deilig, ingen do-nots, bare do-nuts!

Gud hadde ikke slips i den menigheten jeg besøkte på mainland heller forresten, en svart menighet i Arkansas med det unorske svulstige navnet "Trumpet of Zion".  Vi så ut som vi var skåret ut av norske kirkenbenker, blekansikter med store øyne, midt i en sydende sakral stim av armer, hofter og bein. Foran satt pastoren med frue, med Armani og svarte solbriller, i hver sin stressless, båret frem av opmuntrende tilrop fra salen.

-Hallelujah, give it to them brother! Yes, bro!!