Lefser, lutefisk og Livsfarlig fangst

I Seattle var det stas å være norsk. – You can buy goat-cheese on the corner, opplyste den helnorske tannlegen dr Jorgensen velvillig..., som om det var det jeg hadde mest lyst på da jeg kom med bare suppe i magen. Lefser og lutefisk går unna som varmt hvetebrød året rundt... og amerikanere med ikke annet å skilte med enn norske besteforeldre er mye mer norske enn oss.  Faktisk er det flere nordmenn i USA enn i Norge, 5 millioner! 

Vi traff rørleggeren Roy Ivar, som bare må være oppkalt etter to bestefedre. Han kunne snakke norsk, og slo stadig til med det han kunne best og fant mest anvendelig: Ikkje mas! Ei av bestemødrene i slekta kunne også noen ord, som hun hadde lært da hun var i Norge som lita jente. – E må tiss.  Artig, amerikanere ellers kan jo ikke si toilet en gang, that`s rude, de pudrer heller nesen or go to the restroom. Men ellers er de jo lite beskjedne. Nye dyre biler f.eks skrytes det høylytt og mye om, det er vel ikke så stuerent i det rødgrønne Norge.  Bilene er vel forresten ikke så dyre heller, vi lånte en åtte sylindret Buick 2009 modell med all tenkelig mobil luksus.. og sjekket prisen. 250.000 kroner... den statlige, solidariske delen av sjelen min har foreløpig nektet meg å sjekke prisen i Norge. Ellers la guttene merke til at ingen av bilene hadde hengerfeste, men det hadde en enkel forklaring. Trenger de henger, kjøper de seg bare en pickup.... billig.    

Dr Jorgenson, tredje generasjon siddis i tannlegefrakk, så ikke ut som han kom fra sørfylket. Han var polert pen, det jeg så av han da. Mannen tok på seg så mye sikkerhetssutstyr, at det så ut som jeg hadde Ebola. Assistenten hans viste heller ikke så godt , men hun hørtes. Hun opplyste med glede at hun skulle gifte seg med en krabbefisker som jobbet sammen med to norske brødre. Brødrene kom fra a small village called Carmly. Det kunne vel bare være Karmøy? Det var ikke mulig å snakke uten tann, med bedøvelse og en stor gummikloss i munnen de kalte ”rester”, som en kunne hvile overkjeven på mens tannlegen tok seg ut. Men ja, det viste seg å være tøffingen fra Livsfarlig fangst og fra Karmøy som Knut intervjuet i fjor. Og da trappet Jorgenson kraftig ned på verneutstyret og kom ekstra inn på fridagen sin uten betaling, så jeg slapp å reise til Stillehavet med skoleport. Det ordner seg alltid J