Det store bagasjebedrageriet

Senioravdelingen i familien har forflyttet seg 2625 kilometer sørøstover i rett linje. Årets interrail er i godt i gang, i et anfall av gigantomani fant nemlig maen ut at vi skulle fly første strekk. Dermed kom vi litt skeivt ut i forhold til bagasjen. 

- Ti truser og ett visakort, sa maen beroligende til isjasnerven sin, i håp om at det lange følehornet på baksiden av låret skulle tro ham, før han nærmest usett la 20 kilo fotoutstyr inni boxerne. 

Ellers er de rådende reisereglene i familien:

1. Legg fram alle de klærne du tror du trenger og alle pengene du har. 

2. Ta med halvparten av klærne og dobbelt så mye penger. 

I år begynner vi i Istanbul, den eneste byen i verden som ligger i to verdensdeler. Her var det 13 millioner innbyggere, før maen kom rekende med verdens største ryggsekk i går. 

Maen var en snartur innom tax-freen

- Apropos å ta plass, sa maen på Turkish Airline. - Hvis Gud hadde meint me skolle reisa på turistklasse, hadde han skapt oss smalare. Eg glede meg te å ta toget, avsluttet han med et granskende blikk på sidemannen, som hadde treningsleir i nabosetet og perfeksjonerte Bokløv-stilen fra take-off til landing. 

Da vi landet i Istanbul var mannen motsatt V-formet i den ene siden og klein i ryggen. I tillegg hadde isjasnerven oppdaget bagasje-bedraget. Dermed blir Marmara Place i gamlebyen hjemme for oss de neste tre dagene. 

Og for et hjem! Byen er et eldorado av lukter, farger, smaker, folk og fe. Kulturen har blitt en fascinerende blanding av europeisk og asiastisk arkitektur og tradisjon, kristendom og islam, med en historie som strekker seg 2700 år tilbake i tid.  

I morgen skal vi i Grand Bazaar og lukte på safranen som ligger som små gule fjell innover i småbutikkene, kjøpe nøtter og prøve å la være å kjøpe badehåndklær med I <3 Istanbul på. 

Tors kamera: