Dragen og fluesmekkeren

Vi er i Grand Bazaar i Istanbul. Å begi seg inn i de trange gatene her, omgitt av tusenvis av småbutikker, er omtrent som å bli slukt levende av en vennligsinnet, fargesprutende drage. 

Mens du sakte, men sikkert blir massert innover de smale gatene av titusenvis av mennesker ute i samme ærend som deg, går det opp for deg at dette er en ganske så sutalaust. Du ikke trenger å gjøre annet enn det enhver oppegående ettåring har rukket å utarbeidet seg kompetanse på, si nei!

Men turistens trassalder er en hyggelig affære. Før du har rukket å si nei takk de tre nødvendige gangene, har du fått fortelle hvor du er fra, fått iaktta varen fra alle vinkler og hvis du er heldig, fått et lite glass sterk, søt te. Men da har du allerede passert the point of no return for de fleste med skammavet og kommer kanskje hjem med et orientalsk teppe eller to meter «ekte» gullenke på rull.

Skål til katta med telys og blonder

- Eg ser itte regummierte crocs, sa maen en kveld han var ute og rekognoserte med nattkikkert i sidegatene.

I Istanbul blomstrer nemlig skyggeøkonomien etter mørkets frembrudd. Etter at de store vestlige merkebutikkene har stengt, fylles gatene med stativer, kjerrer, søppelsekker og bagasjerom og tonnevis med klær og sko til 5-10 tyrkiske lire. Har du ikke mer enn en gammel duk eller en banankasse, holder det også som disk. Pop-up shop fenomenet strekkes til bristepunktet i bakgatene her. Men maen gikk på en smell.

- Eg fatte isje at di isje kan ha regummierte crocs. Då hadde eg sloppe å måtta lagt om på vei te postkassen på det ustadiga sommarføret me har hatt i år! 

Pop-up gullsmedbutikk etter midnatt

Men ellers har de alt. Lange underbukser, kruttsterk kaffe med ekstrautstyr, hekleduker, Ray Ban briller til en brøkdel av prisen,

- Real Ray Ban?

- Yes, madam, only ten lire!

- Real Ray Ban?

- Ok, not very real, but very good price for you. 

Du merker det ikke før du har kjøpt det. Til gjengjeld merker de det, før du har kjøpt det. Med Oakley, Calvin Klein, Chanel, Louis Vitton. Logoene forsvinner i forvasken til Mielen, men til gjengjeld blir de stående på shotteglassene du kjøpte. De blir nemlig verken brukt eller vasket.

Men tro ikke at du ikke kan gjøre varp. Min gode venn Tom nyter godt av en elektrisk fluesmekker kona prutet til seg av en gateselger i Sør-Amerika. En høyspent, potent liten sak med lommelykt. Det vil si, liten og liten, denne er på størrelse med den manuelle prototypen, badmintonracketen.

- Denne tuller du ikke med, gliser Tom. - Den tar havørn, småunger og fluer. 

I  morgen skal vi på magedans og til en av Istanbuls mest moderne handlegater i bydelen Beyoglu. Her har de mops i veskene og botox i sinnarynkene, men med kringlevridere og gatemusikanter nok til å beholde den lealause lykken. 

Foto: Tor Nilssen