Kuler og kaffe 

-Blir det varmare nå, reise me te Syden, sa maen, tok seg en slurk av den glovarme hverdagen i koppen og tuslet ned i kjelleren for å sjekke evakueringsmuligheter og billettpriser. 

To timer og tre kaffekopper senere, er billettene i boks. Vi skal til Gdansk med mann og mus, seks store unger og to kofferter. Mange ville sagt at det var umulig, men når fire av de seks er gutter med to boksere og et visakort hver, blir det nesten overkommelig. Dessuten er det alltid best å høre på de som sier ingenting er umulig. - Eg elske å gjørr ingenting, sier maen, og setter seg på koffertdebatten for å legge lokket på. 

Gdansk er perfekt for de med lite bagasje. Prisene er like snille som ungene på julaften, og shoppingmulighetene mange. Skylinen er nesten som den var på Lech Walesas tid, men tro ikke at kranene topper kransekaka i en kommunistgrå industriby. Gamlebyen i Gdansk er en palett i pastell, hansahus, uterestauranter og folk i alle farger og farger og fasonger. I gågata Dluga er du garantert bilder med hjem, enten du har med kamera eller ikke. 

-Treffe deg seinare, roper maen, og tar med seg Nilssenungene i taxien. Hessebergfamilien følger på i taxi nummer to. Hansken er kastet, vi skal i krigen. Paintball for store og små i skogen mellom Sopot og Gdynia. Til forveksling lik krig, som de gamle erklærer, og de unge må utkjempe. 

-Why are you painted like this? Dama bak skranken i den noe shabby opplevelsesparken ser spørrende på to familier rustet til tennene med det de kunne finne i toalettveska til jentungen. Vel, finnes det noe intelligent svar på det? 

4000 kuler senere legges våpnene ned. Hesseberg-Nilssen 5-1. Mor beskyttet frontkjemperne mot bakholdsangrep, og kom nokså fargeløs fra det. Jeg reiser riktignok hjem med fire fryktinngytende blåmerker på baksiden, men det var jo selvfølgelig ungene som berget seieren. Og maen traff meg ikke! Selv om jeg brukte våpenet som en drillstav og kun unntaksvis traff annet enn tom luft.  

-Eg va tørr i moen som ein ørken, men nå e `an som ein reinskog, gliser Mikael fornøyd, tømmer i seg resten av vannflaska  og drar rett på kjøpesenteret Galeria Baltyca med de andre fem. -Shopping e som krig det og, slår han fast, barra at lommabokå e` slagmarkå. 

Maen tar med kånå på kafe, kaffitørsten rir han som ei mare.  Etter å ha saumfart den rikholdige menyen, fastslår han:

-Ein kaffi me kaffismak!
I morgen skal vi på shopping. Eldsteguttene skal handle til kjærestene, mens Mikael i midten har sett seg ut en maurslukerlignende elefant med edle stener.