Dag 12: 

Søvn, sjåfører og skytshelgener 

-Jste absolutně na trati, vlak jede! Beznadějné turisty! Bussjåføren slår oppgitt ut med armene. Håpløse turister som ikke forstår tsjekkisk. 
-Ein te Ålgård! Maen svarer på jærsk for å dempe gemyttene. -Den må broga vede’ så he’ det!

Vi er på veg fra middelalderbyen Cesky Krumlov til Praha. Etter en liten time oppstår det som i Houston kalles et problem. Togskinnene er til reparasjon. Alle tsjekkerne toger ut, mens vi springer mellom perrongene og leter etter tog og skinner. Men toget er innstilt, og lyset som skinner i tunnelen er en gammel buss. Ingen snakker engelsk, men vi tror vi skjønner at bussen i midten går til Praha. 

Alle fire bussene går mot Praha. Med 12 sjeler i den første, åtte i den andre, maen og meg og ei amerikansk dame i den tredje og ingen i den fjerde. Det kalles effektiv kamp mot arbeidsledighet. Midtvegs til Praha, i Tabor hopper sjåføren ut og finner bagasjen til ei tenåringsjente med clearasilfjes og fett hår og en pensjonert formingslærer med et mildt kreativt uttrykk over bukkeskjegget. Vi blir sittende inni som sauer uten hyrde, til den hengslete bussjåføren med vaskebrett i pannen og 65 år gammel Elvislugg kaster oss av. 
Toget burde vært gått, men kanskje takket være Gjertrud og en ung ivrig toglærling, som bruker walkie-talkien som en rocker bruker mikken, rekker vi det. Den unge og lovende togtypen følger oss helt til døra. 

Toget har ventet på oss i 11 minutter, men det ser strengt tatt som om det har stått der siden 1954. Chenilleseter, toalett der du spyler unevnelige ting ned på skinnene, små seksmanns kupeer og en togvertinne med tralle. -Nei takk, eg ska`kje ha sukker i, sa maen, da han hørte det drysste ned i isoporbegeret. -It`s not sugar, it`s the coffee, sa trisen. 

Og Gjertrud? Det er de reisendes skytshelgen. Det må være alle nonnene i gatene her som minnet meg på at alle vi som reiser har en skytshelgen. Gamle galninger på interrail trenger det, og derfor har vi Gjertrud som også er skytshelgen for spinnersker og hjemløse. Vi kommer nesten inn under to av kategoriene og er godt dekket. Gjertrud stakkars var ikke så heldig. Hun nektet å gifte seg med merovinerkongen Dagobert i Belgia på 600-tallet, da hun var 12 år gammel. Hun døde bare 33 år gammel etter å avstått fra mat og søvn i lang tid. 

-Du trenge ikkje bekymra deg, beroliget maen da han fikk høre om Gjertruds skjebne. -Det djubaste me meg e` søvnen. 

Vi rekker en liten lur til, før vi er i Praha. Mer mat ble det lite av, mannen bak disken i pølsesjappa hadde sovnet! Dessuten er vi mette ennå. Før vi dro fra Cesky Krumlov var vi innom Evestyle, den tsjekkiske kopien av Amundsen på hjørna. Mann- og konebedriften har det meste av det beste, unntatt kunder. Derfor stenger de aldri, og stikker du hodet inn, får du det ikke med deg ut igjen. Horvath Tibor selger porselen og glass og litt ganegodt, og er alle smaksprøvers far. I løpet av den halvtimen vi var der fikk vi smake rødvin, karamellsaus i stetteglass, karamellsaus med kaffesmak, tørket biff, tørket karpe, sitroneddik, espresso og brød. -It`s raining still, gliste han fornøyd, you can`t leave.

Men nå er vi nå i Praha, og i natt kan alt skje. Det er hjul på sengene. Maen ligger allerede i motsatt hjørne. Hvis jeg finner han igjen i morgen tidlig, setter vi kursen nordover. 

                           Severdigheter langs vegen