Karen Hesseberg

Dag 11:

Magnetisk middelalder

-Eg lure på om kinesiske turistar blir skuffa når de kjøpe suvenirar med seg him, og plutselikt oppdage at det står made in China på? Maen blir tankefull, mens han betrakter turiststrømmen i Cesky Krumlov.

Vi har funnet ei perle, og det er ikke en nordmann i mils omkrets. Japanere, russere og tsjekkerne selv har forelsket seg i middelalderbyen sør i Tsjekkia, men ellers føler vi oss som pionerer.
Vi turister er jo litt rare, vi vil gjerne dra til steder uten andre turister, men kommer stort sett hjem med de samme bildene, og de samme brusåpnerne og fingerbølene med Pisa eller Praha på. Enda vi verken syr eller jekker opp flasker mer. Men forstår du ikke ett ord av menyen, tyder det på at du har vært kreativ ifht kartet. Har de undertitler på engelsk og tysk, har det sannsynligvis vært noen der før deg.

Cesky Krumlov er en av verdens mest verneverdige småbyer, med i underkant av 14 000 innbyggere. Den er fullstending urørt av brann og kriger, og fremstår som verdens best bevarte middelalderby. Byen er oppført i vårt felles testamente til alle verdens barn og kom på verdensarvlista for drøye 20 år siden.

Slottet ble påbegynt på 1200-tallet, og framstår uten en skramme. I vollgraven like ved inngangen går det fremdeles bjørmer, som det gjorde for generasjoner siden. Gamlebyen under syder av liv, mens elva Vltava rolig renner i en S gjennom byen. Gatemusikantene er dyktige og byr på alt fra barokkmusikk og jazz til didgeridoo. Spøkelser har de også. blant annet Perchta von Rosenberg, som bodde på slottet her på 1500-tallet. Johann var et troll til mann, men da han ba kona om tilgivelse på dødsleiet, nektet hun. Siden det har hun hjemsøkt slottet som den hvite dame.

Maen fikk litt av den hvite-dame-følelsen i dag, da han holdt på å fryse på seg lumbago og måtte låne kasjmirsjalet til kånå igjen. Etter et rask blikk på seg selv i et butikkvindu, kom sjalet av i en farlig fart. -Det e` møkje sjel i et gott sjal, men det får` kje hjelpa, sa maen og kompenserte for kånelooken i en armybutikk over gata.

Har du lyst å oppleve Cesky Krumlov, men ikke har en dråpe nomadeblod i årene, fly til Praha og ta tog det siste stykket. Joda, det tar noen timer, og toget stopper over 40 ganger, jeg gjentar over 40 ganger! Kaffepause for konduktøren må en også påberegne. Men det er verdt det! Etterhvert som husene, stasjonsbygningene og passasjerene forsvinner, øker følelsen av at du enten har reist feil eller er i ferd med å oppdage eventyret.
-When I get old, I want to be like you, sa 17 år gamle Valentina som vi ble kjent med på toget. Maen snudde seg for å se gamlingene som hadde elget seg innpå oss, men måtte til slutt erkjenne at han alltid ser på menyen, før han ser på serveringsdama. Dermed er både han og kånå per definisjon gamle. Men Valentina Standhartinger er like ung som vi føler oss, går på skole, lærer seg grafisk design og har en Reinhart goes wild konto på Instagram. Etter en halv times prat, måtte Valentina gå av, mens vi forsatte 20 Reinhart-klistremerker og et glass hjemmelaget aprikossyltetøy rikere. Valentina vil opp og fram, så se etter Reinhart.

Japanerne i Cesky Krumlov er også unge. Eller gamle. Alle i midten er hjemme og jobber. De jobber forresten her også. De har reist tusenvis av kilometer for å at bilder av hverandre foran bygninger. Gjerne på såpass avstand at det ikke er mulig å se hvem den lille skikkelsen til høyre for severdigheten er. Onde tunger påstår at det ikke er vits å ta bilder av dem alle, siden de er så like. Men de er ikke mer like enn to snøfnugg. Det som er likt er bildene de tar med hjem, og paraplyene de bruker i sol og regn.

Menn er forresten heller ikke like. Men det er jo påfallende hvorfor så mange av dem bestiller billetter til fotballkamp eller konsert fire måneder i forvegen, men venter til julaften med å kjøpe gaver. -Ingen kommentar, sier maen. :)

Langs vegen