Steika som forsvant...

Til tanter og rette uvedkommende

Jeg må meddele at det blir ingen steik i det hessebergske hus søndag den 2. mai. Etter langvarige forhandlinger mellom den håpefulle og de ansvarlige, samt lobbyvirksomhet fra lillesøster, er steika overført til neste virkeår. Steika har i inneværende budsjettår fått fire strenger og en liten hals. Til gjengjeld blir det ukulele komp til konfirmasjonssangen, og det kan ikke bli annet enn en opptur. Sangen i seg selv er nemlig fremdeles et sorgens kapittel, og må bearbeides kraftig, så guttungen slipper å gå i terapi et halvt år etterpå...

Mens jeg venter på inspirasjon skriver jeg dårlige vers om kvinnen i hans liv, den pelskledde lille søtnosen med overdimensjonerte ører og stemmebånd stjålet fra en St. Bernards.

Mel: Postmann Pat

Mikaels hund, Mikaels hund,

elsker kylling, kos og blund.

Han må stå for kosen,

kjøttkaker og sosen,

slukes med en pelskledd liten munn

Mikaels hund, Mikaels hund,

rømmer hus og gård og grunn.

Pappen går i vase,

hunden i ekstase,

løpetid og “love” fra første stund

I Afrika har de manndomssprøver med riter og nær-døden-opplevelser. Enklere det kanskje enn traumatisk tantetrallling?

PS 1: Den reviderte menyen blir lagt opp etter ABC-prinsippet. Forrett: Appelsinskiver, festlig arrangert med en liten tannpirker... Jordans med mintsmak gir en ekstra liten piff.

Hovedrett: Blomkålsuppe, servert på Porsgrunn Porselen og med overdimensjonerte sølvskjeer. ( det er ikke noe å kimse av, det var gjengs i alle brylluper på 70-tallet, riktignok i forkant av steika da...) Dessert: Cornflakes. Evt. tilleggsbevilgninger tas opp i neste budsjettmøte etter den søte kløe.....