En deilig date....

...... med Father Time. Riktignok er det ikke den ultimate tosomheten, siden både du og mr. Mac er der også, men likevel... Jeg skimter såvidt guttungen og leksene hans over cappucinoen, ellers er det tid til å tenke......på folk jeg har møtt den siste uka.... Noe av det beste med å være journalist å få lytte til levd liv, møte alle menneskene bak historiene.

I går var jeg på kafè med Bill for andre gang denne uka, - som bød på kaffe og krigføring i over tre timer. Det skal bli "Heart of a soldier". Bill var soldat og er soldat. Han fløy Cobra som attack helicopter pilot i Vietnam i 68-69 og ble dekorert flere ganger for mot. Det er skrevet mye om Nam-medaljenes bakside, men det gjorde inntrykk å høre det live. Om frykten for å sove, i tilfelle Viet Cong soldater med kniv på jakt etter amerikanske struper kom akkurat mens han lukket øynene. Om frykten for å fly etter at kameraten i Cobraen ved siden av ble skutt ned. Om følelsen av å komme hjem på perm til feil planet og bli møtt av Make Love, not War, når han trodde de ofret livet for det som var rett.

Bill slåss fremdeles, men som hjelpearbeider for YWAM bruker han våpen av et annet kaliber. Han kom nylig hjem fra Kambodsja, der folket virkelig trenger at noen tar opp kampen mot undertrykkelse og fattigdom. Tøffingen får tårer i øynene uten at det plager ham det minste. Det er sånn i krig, sier han. - The toughest guys often has the most tender hearts! Kanskje han ikke er soldat likevel? Det blir jo sagt: A soldier follows orders, a warrior follows his heart.

Oi, nå skjer det noe på nabobordet, der ser det ut til å være full krig om ei dame.....