Come rain or shine....

Et dampende deilig vær slo i mot meg, da jeg åpnet døra i morges. Vått og varmt, hakket mer eksotisk enn å stå med hodet over potetgryta, men ellers en liten anelse déjà vu i dampen...

De som sover ute, så ut til å være like glade etter den våteste natta i manns minne. - Come rain or shine, smilte en av de eldste til meg, da jeg passerte på morgenturen. Han satt et steinkast fra cruisekaien med hvitt vått langt hår og gliste i guruskjegget sitt. Og den aller eldste, en liten sjuende far utenfor huset på hjørnet, hadde funnet en kost og tok vårrengjøringen på fortauet sitt.

De hjemløse langs vegen har gitt meg hestehovfølelsen hver eneste morgen. Du vet, når grøfta ser ut som ei grøft, grå og trist, helt til et gult lite ukuelig hode smiler til deg? Klart det finnes de som har buret seg inne med bitterheten sin, hobos som skuler og sier adgang forbudt med hele seg. Men mange har mye mer å by på enn det som møter øyet. - Isn`t it a beatiful day, sa en dem i går. - Hi pretty, why do you walk so much, sa en annen. :-) Jeg glir fremdeles rett inn med mangellappsmilet mitt.....

Deb, en amerikansk sosionom jeg intervjuet, opplevde noe fantastisk sammen med hjemløse. I stedet for å se på hva de manglet og tilby dem mat, klær og losji, gav de dem et skriveseminar, papir og penn. Og fra å se på seg selv som offer, begynte de å oppdage ressursene sine.

-They could cry with one another, as they saw the pain in a poem. Creativity brings healing, Deb says.