Aldri mer ståpels og snurpetunge....

Du har vel kjent det? Det ultimate syreangrep på tenner og tannkjøtt, forårsaket av prikken over i`en i fruktkorga du vant på basaren før jul. Men den tid er forbi! Jeg kan ikke spise ananas off island anymore. I USA spiser alle kirsebær med de store, naturlig nok snittstørrelsen tatt i betraktning. Og er du liten, kan du nøye deg med cherry coke og enarmede banditter. Men på Hawaii er det ananas fra ende til annen, se på rådhustårnet.....

Ingenting er vakrere enn Hardanger i mai, men de sure Prinsene deres ... hmmm skeptisk. Det er slutt på snurpetunge og ståpels på armene ved første bit her nede, frukten er søt, saftig og smekkekrevende. Ikke alltid like pen, men god. Har du smakt den store stygge i fronten? Eller jordbærmango?

Kommer du et stykke utpå landet, har de fruktdisk naturell, halv pris nederst på klasen pga dato.

Det er ei av naboøyene som er ananasøya, Lanai. Dole, bananbaronen, kjøpte hele øya i 1922 og gjorde den om til en gigantisk plantasje på 800 kvadratkilometer. Lanai produserte over 75% av verdens ananas gjennom resten av århundret og kalles i dag Pineapple Island.

Kjære Amanda!
Long time, no see! Men nå kommer jeg snart hjemom en tur, og da skal jeg stikke innom deg og få med meg siste nytt og en kaffe. Og jeg tror vel det Amanda, at vi to trenger en prat. Sant og si føler jeg at forholdet vårt er blitt veldig forutsigbart. Jeg vet jo det at du bare er interessert i pengene mine, men trenger du å behandle meg som et .... barn?? Rødsprø! Gule dager! Og når ble en enslig ettsifret ettårsdag et jubileum? Joda, jeg hører du sier det, det er slik det fungerer.

Her er det Madness hele mars måned. Men hvorfor ikke bare si det rett ut:

Denne puben i sentrum av Kona er i det minste ærlig. Mens konkurrenten i en av bakgatene prøver seg med almost by the sea, selv om det eneste som minner om havet der inne er brunt og skummende:
Det går jo an å være litt for ærlig da, jeg skal innrømme det:

Men hva med å bruke litt mer fantasi Amanda? Jeg er så lei av gule priser. Hva med å gi avslag etter skonummeret? En god grunn å få med mannen med shopping. Eller etter alder, ta med en betal-bestemor?

Henry fra Holualoa

Prosent er omtrent like personlig som plast, nyttig til utvortes bruk. Trenger ikke mange millimeter inn i sjelen. Men så snart tallet får et ansikt og et navn, blir statistikken en skjebne!

Dette er Henry fra Holualoa. Han opererer med noen få store tall i livet sitt, han er 78 år gammel og har åtte barn. Ellers har det vært knapt, fra han var en neve stor og plukket kaffe sammen med far og bestefar, - et langt liv på minimum wages. Og nå bor han på fortauet. Men tro ikke at Henry har gitt opp! Han stavrer seg frem, av og til med bare en sandal og hvis han er heldig en halv røyk i munnviken. Han har aldri spurt meg om en penny, men i dag spurte ham om jeg ville ta et bilde av ham... og kvitterte med en vits. Så her er Henry, tenk på ham neste gang du leser en statistikk over antall hjemløse i USA.

PS En av de hjemløse skal ha familie i Hollywod. Så her er det nok ofte mer enn to sider av saken

Vil du bli med inn?

Tre måneder på tre kvadratmeter per snute har vært en opplevelse, nesten som å bo i en zoo. Leilighetene ligger på rekke og rad som i en minkfarm, er like lydisolert som et kaninbur, og nå har jammen en av naboene adoptert en killing, som de har i et hundebur i ettromsen. Geita ble funnet morløs og rådløs på lavaslettene nord for flyplassen, og hvorfor ikke ta den med hjem? Vi har jo også husdyr...

Under Maries madrass bor denne typen. Vi er ganske vennlige, men har ikke brune sympatier. Ingen formildende omstendigheter, ingen fotsid frakk eller for store sko, så herren er historie.

Inne hos oss er det..... hva skal jeg si........, det er som å bo inne i en pose med kinodrops, Flips, husker du? Trangt og fargerikt! Guttene har montert fire lange lenker med flerfargede julelys fra bruktbutikken, det blir omtrent som å bo i rundkjøringen i Krossen på Åkra. Scooterne står her, med t-skjorter til tørk, kjøleskapet ser ut som kjøleskapet ditt, om du har unger i huset. Du bare aner noe hvit emalje bak den helårlige Høstutstillingen. Den smålåtne enseters sofaen er ikke noe verken å sitte i eller skrive om. Dobbeltsenga derimot, er håpløst og hyggelig uimotståelig for alt som kan krype å gå. Et amøbemøbel med varierende fasong etter funksjon, trampoline, bokhylle, klesskap, sofa, spisebord, leksepult og en sjelden gang også seng.

Nei, hadde du kommet en tur, så hadde jeg heller tatt deg med til Hilton, øyas fineste hotell. Her skulle vi hatt romnummer! Førti tusen for en suite per uke, men så kan du til gjengjeld ta tog til rommet... eller båt. Hotellet består av tre tårn spredt utover et stort område, så toget trengs. Båtene drar opp og ned på den innvendige Nilen, som er full av fisk, pluss en barracuda som heter Elvis og holder bestanden nede på et hyggelig nivå. De tusen ansatte bruker en underjordisk to kilometer lang tunnel for å komme til kantina.

Langs eventyrelva er det 1800 kunstverk, antikviteter og fugler. Og oppi båten sitter vi, utelukkende med skonummer, mobilnummer og nummeret før vi bli kastet ut.

Romantic without a man.......

Er du skrudd sammen med følsomme foringer rundt hjerterøttene? Blir du svermerisk i solnedgangen? Da er Hawaii stedet for deg..... Her hadde til og med Tory fått softfilter i skarpsynet sitt!

Tory er fra Canada og var panisk peppermø til langt oppe i tredveårene. Hun var så lei av å mingle med single at hun oppfant rotic-begrepet. Romantic without a man..... Det er noen år siden sist, så nå antar jeg at dama har fått sin del av den firfoldige lykke, fire vegger rundt et bord, fire unger, far til fire, firesifrede regninger og en økene evne til å fire på kravene :-)

Jeg har sett på solnedgangen med argusøyne hver kveld, for å se om jeg kunne se det grønne glimtet. Akkurat i det sola forsvinner i havet, kan det oppstå et optisk fenomen, et grønt blink som varer et sekund eller to. Dessverre har det ikke vært noe green flash, horisonten er litt ullen og tåkete hver eneste kveld. Vulkanen er i en aktiv fase, og lufta er ikke verken helt sunn eller klar.

Men her er det både grønt glimt og romantikk! Kims fra Korea sitter trofast og venter på solnedgangen hver eneste kveld. Miljøvennlige på èn plaststol! Visste du forresten at på de årene vi har hatt plast, er det produsert nok til å pakke hele kloden inn seks ganger med folie, at det er mer plast i havet enn plankton og at vi har plast i blodet? Men dette er ikke tiden for kaldt vann i blodet, her er mer stemning:

En som burde ha fått kaldt vann i blodet imidlertid er en mann ved Hilton, som skulle fri på stranda i solnedgangen. Frieren tente en haug med lys og formet et stort hjerte i sanden. Dama kom som en mott til lyset, sammen med 60 nyutklekkede skilpaddebabyer. Skilpaddene finner vegen til havet med å se på månelyset, nå gikk de seg vill i lyshjertet og alle unntatt en ble spist av krabber. Love kills...

En deilig date....

...... med Father Time. Riktignok er det ikke den ultimate tosomheten, siden både du og mr. Mac er der også, men likevel... Jeg skimter såvidt guttungen og leksene hans over cappucinoen, ellers er det tid til å tenke......på folk jeg har møtt den siste uka.... Noe av det beste med å være journalist å få lytte til levd liv, møte alle menneskene bak historiene.

I går var jeg på kafè med Bill for andre gang denne uka, - som bød på kaffe og krigføring i over tre timer. Det skal bli "Heart of a soldier". Bill var soldat og er soldat. Han fløy Cobra som attack helicopter pilot i Vietnam i 68-69 og ble dekorert flere ganger for mot. Det er skrevet mye om Nam-medaljenes bakside, men det gjorde inntrykk å høre det live. Om frykten for å sove, i tilfelle Viet Cong soldater med kniv på jakt etter amerikanske struper kom akkurat mens han lukket øynene. Om frykten for å fly etter at kameraten i Cobraen ved siden av ble skutt ned. Om følelsen av å komme hjem på perm til feil planet og bli møtt av Make Love, not War, når han trodde de ofret livet for det som var rett.

Bill slåss fremdeles, men som hjelpearbeider for YWAM bruker han våpen av et annet kaliber. Han kom nylig hjem fra Kambodsja, der folket virkelig trenger at noen tar opp kampen mot undertrykkelse og fattigdom. Tøffingen får tårer i øynene uten at det plager ham det minste. Det er sånn i krig, sier han. - The toughest guys often has the most tender hearts! Kanskje han ikke er soldat likevel? Det blir jo sagt: A soldier follows orders, a warrior follows his heart.

Oi, nå skjer det noe på nabobordet, der ser det ut til å være full krig om ei dame.....

En dødelig date.......

Det er full krig på bordet ved siden av. To små grønne menn slåss om en grønn liten frøken.

Skjønnheten med øyne du kan drukne i gjør seg kostbar. Hun later som hun studerer mønsteret i voksduken, men egentlig følger hun nøye med de to slimme muskelbuntene.

Ooops, der datt den ene krigeren ned fra bordet. Er kysten og dama klar mon tro?

Dama er definitivt ikke klar. Den grønne rødstrømpen er ikke interessert lengre, hun fant en kakebit på duken. Jeg støtter henne forsåvidt i det, en gekkoparing er ikke mer romantisk enn en brokkoperasjon.
Der kommer den tapende part oppå bordet igjen i ett stykke, men nå er det like før bakparten ryker. Dama er over alle hauger.....

Tropisk blanding....

Litt ståltråd, og noen bambusbiter, og vips så har du et instrument som du slipper å slepe med deg. Som skapt for roots!

Slukkfisk! Fisk med bryter, lyser opp puben på hjørnet.

Valgkampen har begynt. Tips til neste haugalending som vil gå i Arves fotspor, sats på rhododendronbedene!

Første trafikkulykke på nært hold. Overraskende at vi ikke har sett flere, med så mange hunder, unger, surfebrett, stoler og palmegreiner folk hiver bakpå lasteplanet
Sandyman, gets under your skin

Kledelig kosedyrkalott

Sliten i snuten!

Loppet av lappen? Vil du ha et vemmelig lite faktum? Her kan du ta lappen for 23 dollar! Avgifter ellers er heller ikke rare greiene. Ikke rart at skiltene er så happy-go-lucky.

Come rain or shine....

Et dampende deilig vær slo i mot meg, da jeg åpnet døra i morges. Vått og varmt, hakket mer eksotisk enn å stå med hodet over potetgryta, men ellers en liten anelse déjà vu i dampen...

De som sover ute, så ut til å være like glade etter den våteste natta i manns minne. - Come rain or shine, smilte en av de eldste til meg, da jeg passerte på morgenturen. Han satt et steinkast fra cruisekaien med hvitt vått langt hår og gliste i guruskjegget sitt. Og den aller eldste, en liten sjuende far utenfor huset på hjørnet, hadde funnet en kost og tok vårrengjøringen på fortauet sitt.

De hjemløse langs vegen har gitt meg hestehovfølelsen hver eneste morgen. Du vet, når grøfta ser ut som ei grøft, grå og trist, helt til et gult lite ukuelig hode smiler til deg? Klart det finnes de som har buret seg inne med bitterheten sin, hobos som skuler og sier adgang forbudt med hele seg. Men mange har mye mer å by på enn det som møter øyet. - Isn`t it a beatiful day, sa en dem i går. - Hi pretty, why do you walk so much, sa en annen. :-) Jeg glir fremdeles rett inn med mangellappsmilet mitt.....

Deb, en amerikansk sosionom jeg intervjuet, opplevde noe fantastisk sammen med hjemløse. I stedet for å se på hva de manglet og tilby dem mat, klær og losji, gav de dem et skriveseminar, papir og penn. Og fra å se på seg selv som offer, begynte de å oppdage ressursene sine.

-They could cry with one another, as they saw the pain in a poem. Creativity brings healing, Deb says.

And pigs can fly!

Mikael Makai, min makalause, one-of-a-kind guttunge har klart det igjen. En nestor i nestenulykker, gutten med gullbuksene og ni liv, med sans for høyder. Mens andre småunger satt i sandkassen, satt Nøtteliten i toppen av det høyeste treet og ropte på sin jordnære storebror. "Small forward" er ikke noe for ham, i en basketball session nylig kastet han fra seg nøkkel og id-kort i et baklengs straffekast og plasserte det perfekt på en drager oppunder taket. Ikke noe problem! Med stige, pinner og livet som innsats ble gutten igjen en nøkkelperson.

Noe av det beste med den tropiske timeouten er å være tenåringsmor 24/7. Kvalitetstid i bøtter og spann...... eller nei forresten, ikke det korrekte k-ordet nå igjen, vår kollektive plasterlapp på karrieresårene vi alle har på våre ømme tær. Best jeg kommer meg ut av minefeltet i en fart!

Tilbake til toppen av næringskjeden, - tenåringene. Akkurat nå har vi to ekstra her inne... og får festlig forfriskende frasering fra de skråsikre. Om det kinesiske motebildet f.eks. - Kineserane går med boksene långt øve navlen. Dei lage alt det nya me går me, men sjøl går de kledd i det me ikkje ville ha lengre for merr enn tjue år siden! Om hunder med bråstopp i snuten: boksera e ganske søte, men eg fatta ikkje koffor! Om aldrende analoge foreldre som tror de er ganske oppdaterte: And pigs can fly!

Koselige kalorier.........

Overvekt II

Ferieflesket blir nok et kort kapittel, bare en liten parentes rundt livets livlinje. Men molekylstrukturen min, som til forveksling ble lik den i tunfisk og papaya etter den første måneden, har nå antatt nye formasjoner, med forgreininger til det amerikanske kjøkken. Nøkternt er det vel ikke, men naturlig! Her en dagen fikk vi blekksprut, og den svømte fremdeles. Riktignok i fett, men dog.....godt! Og har du smakt Slopppy Joe? Hamburger, der burgeren kommer i sine naturlige bestanddeler, en flytende saftig fleskefisjon i brød. Og mudpie? Pai med is, servert på ett felles fat med en skje per snute..... koselige kalorier som smyger seg rundt kroppen og fyller ut alle skarpe kanter, og skaper frodige formfullendte feriekropper.

Noe av den utenomkroppslige overvekten er forresten frankert og forsvunnet. Har du tilknytning til Førland skule, vennligst rykk tilbake til start eller gå direkte i mål.

Jeg sendte nemlig mesteparten av de norske skulebøkene hjem for to uker siden. Ungene har overraskende nok ikke merket det ennå.... Jeg merket ikke så mye til det jeg heller. USPS, United States Postal Service, tar under halve prisen over Atlanteren på veg nordover. Det tar to uker begge veger, ei god uke over Boknafjorden og ei lita uke på de siste 11.500 kilometrene. Et poststudium!

Overveldende overvektig........

Jeg kjenner det på meg, vi er på veg opp i de øvre vektklasser. Ikke det at jeg har veid meg, det gjør jeg aldri! Livet er vel numerisk nok, med daglige leveranser fra sifferleverandører som banken og vekkerklokka, for ikke å snakke om 1730! Eller enda verre 1725!! Nei, tilværelsens uendelige tetthet blir lettere å bære dersom tallene spes ut!

Det er kofferten som kommer til å få bul på magen og sprik i glidelåsen. Det er flere uker siden det øvre råd innførte reviderte reiseregler, den som kjøper mer nå, må ha det på seg under ombordstigning. Det vil si at den i familien som absolutt skulle ha fjellstøvler og to strikkegensere med seg i desember, må ha det på seg under den nye hawaiiskjorta. Fjortisen slipper unna med ukulelen under boblejakka, mens eldstemann sannsynligvis ikke kommer med i det hele tatt. Han har bestilt en x-boks på Amazon og blir vel lagt på glattcelle om han taper den til kroppen.

Jeg derimot slipper billig unna, jeg har ikke kjøpt noe .... Bortsett fra den siste hatten da, som jentungen fant på golvet under hyllene i hattebutikken nede ved stranda. Fem dollar kostet herligheten, inklusive en stor sløyfe bakpå. Tenkte jeg skulle bruke den på det lokale Ascot-løpet på Vormedal travbane. Men jeg er litt usikker, jeg har muligens misset på de tropiske trendene? Da jeg betalte hatten, ropte den gledesstrålende butikkeieren ut over hele sjappa: Somebody bought THE hat!!

Mitt andre kjøp fjerner enhver tvil, for trendy er vel ikke det første adjektivet som dukker opp i forbindelse med min person. Men det finnes nok av andre å ta av. Som ....... vent litt, jeg må tenke........ ikke klassisk, men kanskje tidløs? I alle fall har jeg kjøpt meg julepysjamas helt utenom sesongen. Den var på halv pris av halv pris av halv pris av to opplagte grunner, den var bare halv og det er snart påske. Se så fin den er, ingen som ser rart på meg i frokostkøen i det fargerike felleskapet her. Stirringen kan de ta seg av på Sola, når jeg kommer hals over hode og hatt over hatt med nissebuksa på....

PS Ferieflesket ble fjernet med et tastetrykk, sensurert av dama på desken. Mulig oppfølger i morgen.

Språkørerøre...- Kommer du? Jentungen sier verken ja, ha eller yes lenger, men: - Sure! Mens vi voksne diskuterer integrering til håret blir grått, glir ungene inn over natta. Det er et lite eventyr å se ut på lekeplassen, der store og små unger fra Korea, Norge, USA, Hawaii, Kina.....leker og slåss smidig og nesten smertefritt.

Men kvasinynorsken fra de indre bygder har blitt rundjult av amerikansk slang i tre måneder. Jeg tok meg en snartur innom Språkrådet for å sjekke hvordan stoda er i forhold til fasiten. After all, jeg har lovet to skuleleiare å holde ungene på den smale nisjenorske sti.

Jeg tror vi sliter! Fjortisen snakker norsk fremdeles, men ordene kommer ut i en mistenkelig unorsk rekkefølge. - Eg trenge deg te å gjørr nåke for meg! Jentungen kan kanskje hjelpe? - Eg ska correcta det, sier hun. Men hun har dårlig tid: - Eg ska skrive om kossen me ska protecta naturen, og eg må illustreita det òg!

Neste norsktime under palmene skal handle om avløserord fra Språkrådet. Hvordan luke ut import som action, audition og blog? Her er nokre døme direkteimportert fra sprakrad.no. Jeg blir direkteimponert!

Body = trusebluse

Eyeliner = augeblyant

Halloween = graskarkveld

Layout = bladbunad

Peptalk = kveikpreik, peppreik

Sit-up = bukbøy

PS Guttene har nok en gang raidet gratistbutikken på hjørnet. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Oh, my gosh! Oh, my goodness! Årsak, gusj og godleik!

Frontene møtes.....

I går så jeg min første værmelding fra rikskanalen på naboøya. Nå er jo vi nordmenn opp over ørene opptatt av været og til enhver tid oppdatert på antall millimeter nedbør over Jyske rev, Skagerak, Gislefoss og dalstroka innafor. Men værmeldingen på Hawaii er likevel verdt å skrive hjem om. I går kveld meldte de nemlig: There`s a cold front approaching Kona. Temperature 81 Fahrenheit.

Kaldfront på 27,2 grader! Sweater Weather sier de fastboende, og stiller i dynejakke og flip flapper mellom sanddynene sine. Guttungen fryser om morgenen og har skaffet seg sandaler med varmfront fra bruktbutikken. Sweet sixteen....

Steika som forsvant...

Til tanter og rette uvedkommende

Jeg må meddele at det blir ingen steik i det hessebergske hus søndag den 2. mai. Etter langvarige forhandlinger mellom den håpefulle og de ansvarlige, samt lobbyvirksomhet fra lillesøster, er steika overført til neste virkeår. Steika har i inneværende budsjettår fått fire strenger og en liten hals. Til gjengjeld blir det ukulele komp til konfirmasjonssangen, og det kan ikke bli annet enn en opptur. Sangen i seg selv er nemlig fremdeles et sorgens kapittel, og må bearbeides kraftig, så guttungen slipper å gå i terapi et halvt år etterpå...

Mens jeg venter på inspirasjon skriver jeg dårlige vers om kvinnen i hans liv, den pelskledde lille søtnosen med overdimensjonerte ører og stemmebånd stjålet fra en St. Bernards.

Mel: Postmann Pat

Mikaels hund, Mikaels hund,

elsker kylling, kos og blund.

Han må stå for kosen,

kjøttkaker og sosen,

slukes med en pelskledd liten munn

Mikaels hund, Mikaels hund,

rømmer hus og gård og grunn.

Pappen går i vase,

hunden i ekstase,

løpetid og “love” fra første stund

I Afrika har de manndomssprøver med riter og nær-døden-opplevelser. Enklere det kanskje enn traumatisk tantetrallling?

PS 1: Den reviderte menyen blir lagt opp etter ABC-prinsippet. Forrett: Appelsinskiver, festlig arrangert med en liten tannpirker... Jordans med mintsmak gir en ekstra liten piff.

Hovedrett: Blomkålsuppe, servert på Porsgrunn Porselen og med overdimensjonerte sølvskjeer. ( det er ikke noe å kimse av, det var gjengs i alle brylluper på 70-tallet, riktignok i forkant av steika da...) Dessert: Cornflakes. Evt. tilleggsbevilgninger tas opp i neste budsjettmøte etter den søte kløe.....

Tre rom og kjøkken......

Hele Hawaii blomstrer, potteplantene står ute, inne blomstrer mennene under snippen. I bilen blomstrer de så voldsomt at de nesten blir borte under kaskader av kronblader, setetrekkene og skjortene krasjer, og Man in the Middle disappears in thin air. Fint, flott, fargerikt, frapperende, fascinerende? Hmmm, for mange f-ord for meg, gi meg heller et tre eller to!

Trærne her kan være store, mytiske, mystiske som "enten" Treskjegg i Lord of the Rings. Jeg klatret opp i et her en kvelden, satt og så på stjernene mellom kvistene og plukket visdomsord ned fra greinene. Et tenketre, travel the milky way from a tree! Tenkte på noe jeg hørte i en film her en dagen: He stood by the ocean of uncertainty and dove in!

Men til slutt klatret poeten ned og googlet litt etter news, north-east-west-south, og hva snublet jeg over i south?? Smokketreet i Stavanger er blitt vandalisert av en spiritcoach.

- Treet må puste, sa dama. - Fri og bevare meg, sa.....ikke treet, men tilskuerne... Nei, du må se...

http://www.aftenbladet.no/lokalt/stavanger/article1176289.ece

Vel, det kan vel være at Moder Jord og Fader Tid klarer seg på egen hånd? Se så praktisk når røttene ligger i første etasje og ikke i kjelleren. Vi trenger verken gubben eller gamla her nede...

En mørk dag...

Alt tydet på at det skulle bli en vanlig dag. Men det var før vi fant den. Vegen. Den lå og lokket i solsteiken... De fleste kjørte rett forbi, og vegen var like glad. Den var ikke skapt for trafikk, den lå og ventet på de med SUV, full kasko og eventyrlyst.

Og kommer de først innpå, har vegen dem i sin hule hånd. Ingen slipper ut igjen før de har vært helt nede ved havet, der de innfødte fisker og bader i underjordiske grotter.

Vegen trakk oss inn, til tross for at vi kjørte en leid Kia, som ikke var det minste eventyrlysten. Men vi hadde dykkermasker, undervannskamera og lykt og var klare for å jakte på fossilfisker og Gollum.

Det gjorde ingenting at vi bare så to små fisker i det fjerne, for vi så ei grotte til som skal utforskes til helga. Smal inngang og lavt under taket, tåkedis over vannet og langt til bånn, herlig spennende for halvgamle husmødre.

På hjemvegen toppet vi den mørke opplevelsen med å kjøre med kun kupélysene på og ble stoppet av politiet. Høvdingen ble helt satt ut av å bli stoppet en bevæpnet politimann, og havnabergengelsken forsvant som dugg for solen. Ikke lett å forklare at vi har automatiske kjørelys hjemme, når det eneste du husker er car og Norway....Ingen av oss andre tilbød en hjelpende tunge, vi var bergtatt av mannens imponerende midje. Pistol, elektrosjokk..taser gun, kølle, spray, håndjern.... Ja,ja han lot nå nåde gå for rett uansett, straffen kom som ventet bakfra, fra den nådeløse baksetejuryen: - eg ler meg ihjel av den hjelpalause engelsken din!

Hvordan bli millionær på 1, 2, 3!

Lukk øyenene og tenk deg en hel disk med ekstrautstyr: frukt, nøtter, sjokolade, strøssel i alle farger... Og forestill deg at du kan ta på så mye du vil, helt uavhengig av hvor smålig tutta bak disken kan være, om hun har en dårlig dag.

Men ingenting slår det å styre spaken selv! Som å ha begge hendene på stikka i en Concorde! En opptur både fysisk og psykisk........ Vi har vært på verdens beste iskrembar, med 20 ulike sorter selvbetjent soft-is. Det må da være en forretningsidè å ta med hjem? Førstemann til mølla blir garantert millionær...

I fall det ikke det slår an, kan jeg kanskje bli millionær bare på tittelen? Tenk deg så mye lettere det ville være å selge søvndyssende nisjebøker med titler som: Bli rik i en fei, Få flat mage på 3 uker, På vikende front? Dyrk pannelugg over natta!

Eller hva med å ta konsekvensen av den nye istiden hjemme og gjøre som Egil fra Rosendal funderer på, lansere bunadstruger?

Men nei, jeg venter på iskremsjappa, det jeg er aller best på er å ha is i magen!