Lykkebiller og galgenhumor

Vi er alle skapt for å bli sett og hørt, en trenger ikke utdannelse av noe slag for å skjønne det. Det å erkjenne det er en annen ting. Typen med trefarget hår, piercinger og tatoveringer all over,  som bredbeint eier halve gata, roper jo innvendig av full hals: Se meg! Men ser du på ham, kan du risikere å få et: Ka f.. glor du på? midt i fleisen.

Men på Torsdagsfesten i TV Haugaland nyter vi publikum i fulle drag. Etter å ha sittet i studio ensom som en sommerdag på Haugalandet, - de opptrer jo gjerne en og en, er det fantastisk med levende mennesker foran seg. For ikke å snakke om applausen, som kribler som lykkebiller nedover ryggraden!

Nå har det seg sånn at i TV H skjønner vi at vi må være først på ballen, så derfor lager vi torsdagsfest på onsdagen. Og derfor glimrer innimellom en del av publikummet med sitt fravær. Livet går vel fort nok som det er, om en ikke skal bli nødt til å implantere også morgendagen i de 24 timene vi har i dag. Når vi lever dorulliv, der det går fortere og fortere jo nærmere vi kommer slutten, er det lett å overse små gleder.

Så denne onsdagen måtte Bjørn Andrè derfor nøye seg med det en i beste fall kan kalle spredt applaus.  Fire hender rundt et bord, Vesla, Påsan, far og mor er hyggelig, men det blir ikke akkurat trampeklapp ut av det. – Me må oppfordra flerre te å komma, lød parolen i redaksjonen dagen etter 1. mai. – Ja, for nå hørtes det ut som om det barra va to stykker i salen, sa programlederen. – Å ein av di hadde barra ein arm! Så oppfordringen er klar, kom og vær publikum. Enarmede bes ta med seg en ulikearmet venn.  

Vi journalister beskyldes innimellom for nærmest å bygge galger av ord, der vi henger opp folk til spott og spe. Det er noe vi tvh´ ere akter oss vel for, men når sant skal sies har vi en aldri så liten galge i et hjørne i redaksjonen. Det er den vi henger humoren vår på :))