Aldri mer ståpels og snurpetunge....

Du har vel kjent det? Det ultimate syreangrep på tenner og tannkjøtt, forårsaket av prikken over i`en i fruktkorga du vant på basaren før jul. Men den tid er forbi! Jeg kan ikke spise ananas off island anymore. I USA spiser alle kirsebær med de store, naturlig nok snittstørrelsen tatt i betraktning. Og er du liten, kan du nøye deg med cherry coke og enarmede banditter. Men på Hawaii er det ananas fra ende til annen, se på rådhustårnet.....

Ingenting er vakrere enn Hardanger i mai, men de sure Prinsene deres ... hmmm skeptisk. Det er slutt på snurpetunge og ståpels på armene ved første bit her nede, frukten er søt, saftig og smekkekrevende. Ikke alltid like pen, men god. Har du smakt den store stygge i fronten? Eller jordbærmango?

Kommer du et stykke utpå landet, har de fruktdisk naturell, halv pris nederst på klasen pga dato.

Det er ei av naboøyene som er ananasøya, Lanai. Dole, bananbaronen, kjøpte hele øya i 1922 og gjorde den om til en gigantisk plantasje på 800 kvadratkilometer. Lanai produserte over 75% av verdens ananas gjennom resten av århundret og kalles i dag Pineapple Island.

Kjære Amanda!
Long time, no see! Men nå kommer jeg snart hjemom en tur, og da skal jeg stikke innom deg og få med meg siste nytt og en kaffe. Og jeg tror vel det Amanda, at vi to trenger en prat. Sant og si føler jeg at forholdet vårt er blitt veldig forutsigbart. Jeg vet jo det at du bare er interessert i pengene mine, men trenger du å behandle meg som et .... barn?? Rødsprø! Gule dager! Og når ble en enslig ettsifret ettårsdag et jubileum? Joda, jeg hører du sier det, det er slik det fungerer.

Her er det Madness hele mars måned. Men hvorfor ikke bare si det rett ut:

Denne puben i sentrum av Kona er i det minste ærlig. Mens konkurrenten i en av bakgatene prøver seg med almost by the sea, selv om det eneste som minner om havet der inne er brunt og skummende:
Det går jo an å være litt for ærlig da, jeg skal innrømme det:

Men hva med å bruke litt mer fantasi Amanda? Jeg er så lei av gule priser. Hva med å gi avslag etter skonummeret? En god grunn å få med mannen med shopping. Eller etter alder, ta med en betal-bestemor?

Henry fra Holualoa

Prosent er omtrent like personlig som plast, nyttig til utvortes bruk. Trenger ikke mange millimeter inn i sjelen. Men så snart tallet får et ansikt og et navn, blir statistikken en skjebne!

Dette er Henry fra Holualoa. Han opererer med noen få store tall i livet sitt, han er 78 år gammel og har åtte barn. Ellers har det vært knapt, fra han var en neve stor og plukket kaffe sammen med far og bestefar, - et langt liv på minimum wages. Og nå bor han på fortauet. Men tro ikke at Henry har gitt opp! Han stavrer seg frem, av og til med bare en sandal og hvis han er heldig en halv røyk i munnviken. Han har aldri spurt meg om en penny, men i dag spurte ham om jeg ville ta et bilde av ham... og kvitterte med en vits. Så her er Henry, tenk på ham neste gang du leser en statistikk over antall hjemløse i USA.

PS En av de hjemløse skal ha familie i Hollywod. Så her er det nok ofte mer enn to sider av saken

Vil du bli med inn?

Tre måneder på tre kvadratmeter per snute har vært en opplevelse, nesten som å bo i en zoo. Leilighetene ligger på rekke og rad som i en minkfarm, er like lydisolert som et kaninbur, og nå har jammen en av naboene adoptert en killing, som de har i et hundebur i ettromsen. Geita ble funnet morløs og rådløs på lavaslettene nord for flyplassen, og hvorfor ikke ta den med hjem? Vi har jo også husdyr...

Under Maries madrass bor denne typen. Vi er ganske vennlige, men har ikke brune sympatier. Ingen formildende omstendigheter, ingen fotsid frakk eller for store sko, så herren er historie.

Inne hos oss er det..... hva skal jeg si........, det er som å bo inne i en pose med kinodrops, Flips, husker du? Trangt og fargerikt! Guttene har montert fire lange lenker med flerfargede julelys fra bruktbutikken, det blir omtrent som å bo i rundkjøringen i Krossen på Åkra. Scooterne står her, med t-skjorter til tørk, kjøleskapet ser ut som kjøleskapet ditt, om du har unger i huset. Du bare aner noe hvit emalje bak den helårlige Høstutstillingen. Den smålåtne enseters sofaen er ikke noe verken å sitte i eller skrive om. Dobbeltsenga derimot, er håpløst og hyggelig uimotståelig for alt som kan krype å gå. Et amøbemøbel med varierende fasong etter funksjon, trampoline, bokhylle, klesskap, sofa, spisebord, leksepult og en sjelden gang også seng.

Nei, hadde du kommet en tur, så hadde jeg heller tatt deg med til Hilton, øyas fineste hotell. Her skulle vi hatt romnummer! Førti tusen for en suite per uke, men så kan du til gjengjeld ta tog til rommet... eller båt. Hotellet består av tre tårn spredt utover et stort område, så toget trengs. Båtene drar opp og ned på den innvendige Nilen, som er full av fisk, pluss en barracuda som heter Elvis og holder bestanden nede på et hyggelig nivå. De tusen ansatte bruker en underjordisk to kilometer lang tunnel for å komme til kantina.

Langs eventyrelva er det 1800 kunstverk, antikviteter og fugler. Og oppi båten sitter vi, utelukkende med skonummer, mobilnummer og nummeret før vi bli kastet ut.

Romantic without a man.......

Er du skrudd sammen med følsomme foringer rundt hjerterøttene? Blir du svermerisk i solnedgangen? Da er Hawaii stedet for deg..... Her hadde til og med Tory fått softfilter i skarpsynet sitt!

Tory er fra Canada og var panisk peppermø til langt oppe i tredveårene. Hun var så lei av å mingle med single at hun oppfant rotic-begrepet. Romantic without a man..... Det er noen år siden sist, så nå antar jeg at dama har fått sin del av den firfoldige lykke, fire vegger rundt et bord, fire unger, far til fire, firesifrede regninger og en økene evne til å fire på kravene :-)

Jeg har sett på solnedgangen med argusøyne hver kveld, for å se om jeg kunne se det grønne glimtet. Akkurat i det sola forsvinner i havet, kan det oppstå et optisk fenomen, et grønt blink som varer et sekund eller to. Dessverre har det ikke vært noe green flash, horisonten er litt ullen og tåkete hver eneste kveld. Vulkanen er i en aktiv fase, og lufta er ikke verken helt sunn eller klar.

Men her er det både grønt glimt og romantikk! Kims fra Korea sitter trofast og venter på solnedgangen hver eneste kveld. Miljøvennlige på èn plaststol! Visste du forresten at på de årene vi har hatt plast, er det produsert nok til å pakke hele kloden inn seks ganger med folie, at det er mer plast i havet enn plankton og at vi har plast i blodet? Men dette er ikke tiden for kaldt vann i blodet, her er mer stemning:

En som burde ha fått kaldt vann i blodet imidlertid er en mann ved Hilton, som skulle fri på stranda i solnedgangen. Frieren tente en haug med lys og formet et stort hjerte i sanden. Dama kom som en mott til lyset, sammen med 60 nyutklekkede skilpaddebabyer. Skilpaddene finner vegen til havet med å se på månelyset, nå gikk de seg vill i lyshjertet og alle unntatt en ble spist av krabber. Love kills...

En deilig date....

...... med Father Time. Riktignok er det ikke den ultimate tosomheten, siden både du og mr. Mac er der også, men likevel... Jeg skimter såvidt guttungen og leksene hans over cappucinoen, ellers er det tid til å tenke......på folk jeg har møtt den siste uka.... Noe av det beste med å være journalist å få lytte til levd liv, møte alle menneskene bak historiene.

I går var jeg på kafè med Bill for andre gang denne uka, - som bød på kaffe og krigføring i over tre timer. Det skal bli "Heart of a soldier". Bill var soldat og er soldat. Han fløy Cobra som attack helicopter pilot i Vietnam i 68-69 og ble dekorert flere ganger for mot. Det er skrevet mye om Nam-medaljenes bakside, men det gjorde inntrykk å høre det live. Om frykten for å sove, i tilfelle Viet Cong soldater med kniv på jakt etter amerikanske struper kom akkurat mens han lukket øynene. Om frykten for å fly etter at kameraten i Cobraen ved siden av ble skutt ned. Om følelsen av å komme hjem på perm til feil planet og bli møtt av Make Love, not War, når han trodde de ofret livet for det som var rett.

Bill slåss fremdeles, men som hjelpearbeider for YWAM bruker han våpen av et annet kaliber. Han kom nylig hjem fra Kambodsja, der folket virkelig trenger at noen tar opp kampen mot undertrykkelse og fattigdom. Tøffingen får tårer i øynene uten at det plager ham det minste. Det er sånn i krig, sier han. - The toughest guys often has the most tender hearts! Kanskje han ikke er soldat likevel? Det blir jo sagt: A soldier follows orders, a warrior follows his heart.

Oi, nå skjer det noe på nabobordet, der ser det ut til å være full krig om ei dame.....

En dødelig date.......

Det er full krig på bordet ved siden av. To små grønne menn slåss om en grønn liten frøken.

Skjønnheten med øyne du kan drukne i gjør seg kostbar. Hun later som hun studerer mønsteret i voksduken, men egentlig følger hun nøye med de to slimme muskelbuntene.

Ooops, der datt den ene krigeren ned fra bordet. Er kysten og dama klar mon tro?

Dama er definitivt ikke klar. Den grønne rødstrømpen er ikke interessert lengre, hun fant en kakebit på duken. Jeg støtter henne forsåvidt i det, en gekkoparing er ikke mer romantisk enn en brokkoperasjon.
Der kommer den tapende part oppå bordet igjen i ett stykke, men nå er det like før bakparten ryker. Dama er over alle hauger.....