Los Fjordos

Bak smilet skjuler det seg frustrasjon! Jeg bestilte plain coffee, men fikk kaffe med maksimal smak i minimal kopp..  

Engelsk er ikke gangbar mynt enkelte steder på Mallorca. Men du kommer langt med stordaspansk,- dvs snakk som du pleier med ekstra tilløp på r`ene og spe på med litt ost og gloser du husker fra ungdomsskolen. – Hei! We come from Norvegia television, vest Norvegia, Los Fjordos!!??

Men snart kan jeg nok til å begynne som meteorolog. I Agencia Estatal de Metorologica holder det jo å kunne sol og skiftende bris ti av årets tolv måneder. 

Og i går klarte jeg å kommunisere følgende uten at noen av oss kunne ett eneste ord av hverandres språk: - Kan du være så vennlig å holde opp den døde hanen for meg? Hvor mye koster blekkspruten? Er den der levende? Og til slutt etter at noen ble vel varme i de tynne trøyene: - Kan jeg få mikrofonen min tilbake? Funket fint som føyke :)

Her trenger en ikke språk. Alle kan se at mannen er i himmelen, på VIP tribunen til Real Mallorca

Greit med bilder når du ikke kan lese herre- og dametoalett på spansk. Men her buset jeg inn til mennene... han har jo kjole på 

Frynsegoder

 Noen goder har mer eksklusive frynser. JVs og Karens skjerf. Prisforskjellen? 2149 kroner.....

- Hæ?? Ska du ha med koffert seie du? Eg ska barra ha me stativ å to onnikar som håndbagasje. Du klare deg vel me nåke sånt du og!!??? Mister Meling, som JV er blitt i samtale med diverse spanjoler siste uka, maler en miks av hoderistende vantro og himmelfallenhet over hele ansiktet.

– Kvinnfolk, tenker mannen høyt og tydelig. - Mannfolk blir bare sju år. Etterpå vokser de bare, tenker kvinnfolket inni seg og pakker kofferten okke som. Nå må det sies at Melingen hadde en plan om at jeg kunne kjøpe meg et plagg og to på et marked på Mallorca, men siden vi kommer fra hver vår side av Melkevegen i det store klesuniverset betakket jeg meg. Han er i stedet tildelt bijobb som burgerking.

 Burgerkongen på haugen..... 

For planene våre om å avansere gastronomisk på denne reportasjeturen forsvant i tynn luft med den første ryanair-burgeren. Til forveksling lik dulten til flyvertinnene og ikke mer enn grei + i smak.  


Helt til vi kom til Binissalem og spiste burgeren der. Og helt til vi plutselig satt i VIP-losjen på Mallorca stadion i kveld og spiste kirsebær og kanapèer med kremen. Det finnes nemlig ikke et gode i hele verden som har bedre frynser enn å sitte 40 meter over matta med tapas og drinker og se Mallorca dunke inn sitt første mål, samtidig som Alexander Søderlunds første mål tikket inn på mobilen. Tre poeng til FKH og tre til Mallorca. Pluss ti til oss!

Like før avspark Mallorca-Saragossa

Vivaldi var fra Haugalandet

Jeg har vært på tur i skogen med søndagsskoleungene fra Førland i dag. Og det var her det ble klart for meg at  Vivaldi sannsyligvis stammer fra Haugalandet. Hvilke andre steder på kloden kan man skrive De Fire Årstider med større innlevelse? Han kunne attpåtil ha klort ned hele sonaten i løpet av en eneste aprildag. 


Fireåringene er for øvrig upåvirket av vær og vind. De stabber ufortrødent inn i skogen iført bevernylon, støvler og snue for å jakte på krokodiller. Come rain or shine! - I denna skogen e` det  ikkje bjørnar, men det har jafall vært elefantar her. Leon er kjentmann i dag og sikker i sin sak.  Han stiller med fippskjegg av kakao, entusiasme nok til en hel busslast med førtiåringer og den sjarmerende vissheten bare et barnesinn kjemisk fritt for faglitteratur kan frembringe. - Sjiraffane har så långe hals! - Ja, det e`fordi di skal rekka opp te bladene i toppen av trernå, fastslår femåringen, som er kommet et skritt lengre. 
-E`det vell ikkje.... `An må jo ha så långe hals for å rekka opp te håve! 


Noas Park er en finfin plass å være, så lenge det er fireåringene og ikke teologene som leser teksten. Det er ikke uten grunn at enkelte tv-predikanter ikke er med og leker gjemsel. Det er ingen som gidder å lete etter dem.... :)


Men søndagsskole er en nyttig utdannelse i forkant av de fleste yrker, muligens med unntak av elektriker.  Du vet, skal en velge mellom røde, blå og svarte ledninger, kan man jo bli litt forvirret av kjenningsmelodien: Rød og gul og hvit og svart er det samme har han sagt....

Et hår bedre enn alle andre? Del 2...

Fotomodell: Tom Gundersen

Lyst å prøve noe nytt? Så lite hår at det å ta en dusj mer minner om en hjernevask? Hva med å la skinnet på den gamle fjellanorakken få nytt liv?

Et hår bedre enn alle andre? 

Ikke et hår bedre enn hesten .... :))

- Har ikkje eg sett deg før? Spørsmålstegnene er omvendt proporsjonale med sminken. Jo mer usminket jeg møter verden, jo mer lurer damene mellom hyllene på Rimi om den forblåste Hesseberg-look-aliken ikke har en søster som jobber i tv.

Men den usparklede varianten har godt av å lufte seg litt. Sunt for jordingen å kunne se ut som fjordingen en sjelden gang. Du vet, uten de ravnsvarte lange vippene. Det ville vært toppen av selvbedrag å først på bryllupsnatta ta av seg de løse vippene, parykken, hold-in trusa og innleggene i push-upen og legge i nattbordsskuffa. Slik at den stakkars mannen ikke visste om han skulle legge seg i senga eller i skuffa....

Og hvis ikke jeg er meg selv, hvem skal da være det? Alle de andre kroppene rundt oss er opptatt likevel, så vi kan likså godt ta det helt ut inni vårt eget skinn. Jo da, vi har snakket lenge om at vi vi gjerne vil være oss selv, men så vil vi jo også fryktelig gjerne være som alle andre. Stressende kombinasjon.

I sterk kuling er det faktisk mer praktisk med flintskalle enn tupè. Det sier vel det meste om den saken. Nå er faktisk alle i redaksjonen velsignet med eget hår og egne tenner, og siden ingen av mine mannlige kollegaer ser ut til å utvikle verken måne eller midtrabatt over snippen i nær framtid, er det jeg som er blitt prøvekanin for Moon Cover. Bjørn Andre donerte de to pakkene han fikk etter intervjuet med leverandøren til meg. Nå er vi spente på hvordan det vil slå ut på et hode, som nesten er et hår bedre enn alle andre fra før. Kommer håret ut andre steder når det er fullt på toppen?

Nei, jeg tror jeg gjemmer pulveret i den tomme nattbordsskuffa og tar det frem om 30 år. Det skjer jo noe med håret vårt når vi rykker fremover i køen. På kvinnene siger øyenbrynshårene ned og fester seg over munnen. Og mennene? – Eg har klypt meg i dag, sa en av gjestene i frokosttv for noen uker siden. – Å, så fine du va, sa programlederen.  
–Ser du det? Eg har klypt meg i øyrene og nasen! 

Nå blir det andre boller...

Føler du deg som ei flaggermus uten flagg? Ser deg i speilet og synes du ser ut som ei uoppredd seng? Tatt bh`en bak frem og oppdaget at den passet bedre den vegen? Gjør som oss i TV Haugaland, begynn å trene!

JV har trent i flere måneder nå. Slanket seg har han også, selv om han etter å ha kuttet ut fet og usunn mat ikke ble kvitt mer enn 14 dager de første to ukene. Men så lenge vi gjør som miss Piggy, ikke spiser mer til hvert måltid enn vi klarer å løfte, er vi på rett veg. Og husk å trene variert! Nå skal det ikke stikkes under en eneste stol at når tvh`ere har tenkt variert trening, så har de tenkt stadion, gymnasbanene eller Haugebanen. Men nå blir det andre baller.

JV har prøvd hockeyutstyr! Bjørn Andre sykler og jeg går, så de må legge asfalt etter oss. Jeg kommer til å bli som bestemora til Victor Borge, Hun begynte å gå fem kilometer om dagen da hun var 65. Nå er hun 82 og de aner ikke hvor hun er..... :)

Paperbackprinsessen

Noe så sjeldent som en tydelig brydd Knut Netland. Som dere ser er vi ikke så vant til nærkontakt.

En pessimist er et menneske som lar bakteriologene forklare hva et kyss er. Optimisten på sin side kysser frosker. Helgardister som meg går for de nyskurte froskene.

I TV Haugaland drives det i forsvinnende liten grad med kyssing og annen kroppslig oppsøkende virksomhet. Med rette! Den fjerde statsmakt kan selvfølgelig ikke kysse noen verken foran eller bak. Journalistspråket innbyr heller ikke til svulstig romantikk. Men du og du så morsomt det ville ha vært å få lov å fråtse i marshallowklissete metaforer. Bare en gang! Tenk å få være paperbackprinsesse for en dag.

Jeg kunne ha skrevet en bonderomantisk roman i 21 bind. De skulle alle hatt titler i løkkeskrift og smukke tegninger av bredskuldrede lyshårede menn og mørkhårede sigøynerpiker på forsiden. Handlingen skulle blitt lagt til Hedmark for noen tiår siden, og heltinnen, en foreldreløs kvinne ved navn Ramona skulle finne lykken i siste bind. Forresten, finne lykken blir for tamt, få utløp for begjæret som er i ferd med å ta pusten fra henne er mer riktig. Hun er den ultimate ikke-eksisterende kvinne, myk, følsom, ettergivende, men samtidig sterk og handlekraftig. Smal som et siv rundt midjen og bryster som trosser tyngdekraften. Mannen må ha muskler som spiller under den bronsebrune huden, utover det stilles det ikke større krav. Ja bortsett fra at han bør ha en bil, der motoren brummer som en kjælen katt under panseret.

-Må du erta meg?? Ungenes krasse kjærlighetserklæringer bringer meg tilbake til planeten jorden. Borte er den bredskuldrete og den smalmidjete, den velsigna hverdagen med en eim av gårsdagens kneipbrød banker på. Med vel så mye kjærlighet, det er bare språket som er annerledes. Strippet ned til scratch. Nå leter syttenåringen etter ord, han skal gi jentungen er kompliment som plaster på såret. Etter noen sekunder slår han til:

– Strengen står så fint te auene dine!! :)