En pessimist er et menneske som lar bakteriologene forklare hva et kyss er. Optimisten på sin side kysser frosker. Helgardister som meg går for de nyskurte froskene.
I TV Haugaland drives det i forsvinnende liten grad med kyssing og annen kroppslig oppsøkende virksomhet. Med rette! Den fjerde statsmakt kan selvfølgelig ikke kysse noen verken foran eller bak. Journalistspråket innbyr heller ikke til svulstig romantikk. Men du og du så morsomt det ville ha vært å få lov å fråtse i marshallowklissete metaforer. Bare en gang! Tenk å få være paperbackprinsesse for en dag.
Jeg kunne ha skrevet en bonderomantisk roman i 21 bind. De skulle alle hatt titler i løkkeskrift og smukke tegninger av bredskuldrede lyshårede menn og mørkhårede sigøynerpiker på forsiden. Handlingen skulle blitt lagt til Hedmark for noen tiår siden, og heltinnen, en foreldreløs kvinne ved navn Ramona skulle finne lykken i siste bind. Forresten, finne lykken blir for tamt, få utløp for begjæret som er i ferd med å ta pusten fra henne er mer riktig. Hun er den ultimate ikke-eksisterende kvinne, myk, følsom, ettergivende, men samtidig sterk og handlekraftig. Smal som et siv rundt midjen og bryster som trosser tyngdekraften. Mannen må ha muskler som spiller under den bronsebrune huden, utover det stilles det ikke større krav. Ja bortsett fra at han bør ha en bil, der motoren brummer som en kjælen katt under panseret.
-Må du erta meg?? Ungenes krasse kjærlighetserklæringer bringer meg tilbake til planeten jorden. Borte er den bredskuldrete og den smalmidjete, den velsigna hverdagen med en eim av gårsdagens kneipbrød banker på. Med vel så mye kjærlighet, det er bare språket som er annerledes. Strippet ned til scratch. Nå leter syttenåringen etter ord, han skal gi jentungen er kompliment som plaster på såret. Etter noen sekunder slår han til:
– Strengen står så fint te auene dine!! :)
No comments:
Post a Comment