Raskere enn sin egen lille skygge

Jeg har truffet dama med mest sjarm per kvadratcentimer på hele Haugalandet. Jue rager ikke høyt over gulvet i det lille syverkstedet sitt, men kommer aldri til kort. 

Jeg var allerede i godt humør da jeg åpnet døra til Jues Syverksted i Sørhauggata, men det toppet seg da jeg ble møtt av verdens minste pitbull, forkledd som chiuaha. Vakthunden til Jue er ikke klar over størrelsen sin og kaster seg mot kundene i ellevill varsling. 

Jeg hadde med meg maens yndlingsbukse, Mestabuksa til bruk i garasje og furtebu. Glidelåsen, for såvdt buksa også (konas anmerk.),  har sett bedre dager, og siden jeg har sluttet å hige etter husmorpoeng var vi på jakt etter profesjonell hjelp. Jue viste seg å være 3D, - driftig, dugelig og dyktig. Men nøysom og en smule beskjeden, et bevis på at de beste haugianske verdiene selvfølgelig ikke er særnorske. 

– Når er den ferdig? 

– Om ei uka!

– Godt, tenkte jeg en halv time senere, da jeg oppdaget at yndlingsbuksa til maen fremdeles hang på knaggen i gangen med den umiskjennelige fasongen til maen preget inn i stoffet. Hadde ikke hodet manglet, hadde jeg trodd han hang der på knaggen og lurte seg til en pause fra den tidlige våronna på terrassen. Hvem si bukse hadde jeg levert?

Vel nede igjen for å bytte den glidelåsløse buksa oppdaget jeg at Jues uker var korte. For den første buksa var allerede fikset. På den nevnte lille halvtimen. Men sånt noe lar hun ikke gå til hodet på seg. 

– Kan du fiksa røkejakken min, spurte maen som hadde lurt seg med og holdt fram de sørgelige restene av Windsorjakka si. 

– Vanskelig, sa Jue tvilende, og gjentok det siden de bedende hundeøynene til maen ikke viste tegn til å innse usikkerheten i prosjekt røkejakke. –Vanskelig! 

Men hun var ikke verre enn at hun raskt la til.

– Ei uka! 

Og så: 

– Eller i målå! 

Selvinnsikten slo inn bakfra, den effektive dama gyver jo løs på glidelåsene før vakthunden trekker et lettelsens avskjedsbjeff. Og Jues sjarmerende haugesundsdialekt kjemisk fri for r-er fulgte oss ut døra. Etter 20 år i sildabyen er skarre-r-en vår fremdeles vanskelig for bysbarna fra Vietnam. Vi andre kunne med fordel delt litt, vi har r-er nok til alle som drømmer om å få lagt inn en kraftig raspelyd som kan virke både slimløsende og en smule skremmende. Men jeg tror jeg foretrekker Jues variant :)