Keiserens nye bryn

— Har du husket alt? Pass, penger, øyenbryn? 

Det er blitt litt tyngre å reise lett. Deler av oss må nå fraktes i utenomkroppslig bagasje. Som øyenbryn. Ingen femtenåring med respekt for seg selv reiser noe sted uten medbragte bryn og blyant. 

Det å hente femtenåringen på skolen er blitt som en sebrasafari. For der kommer de med like langt hår, identiske øyenbryn og til forveksling like jakker. Er det ingen som sier til dem at det ikke er kledelig å bytte ut øyenbrynsblyanten med svart sprittusj á la tre for to tilbudet på nærbutikken eller male svarte rumpetroll i pannen? 

Jada jeg vet det, alle må få gå med den brynene de vil. Hvem er jeg som kan heve mine og tro jeg vet noe som helst om hvordan verden er, når du er femten og brynbredde er viktigere enn alle verdens bruttonasjonalbudsjetter og boligsparinger. Min egen generasjon går en usikker fremtid i møte, om noen år er brynene borte for godt. De faller av og vokser ut igjen på haka eller overleppa, og det er ikke mye trøst i at kroppshårene synes å være konstant i antall når de velger å vokse ut offpiste.  

Trøsten er at Fred Hamelten, øyebrynstylisten som laget en pinsett til Rihanna verdt 65.000 kroner, langt på veg er enig. Bryn er viktige og gjør oss til dem vi er. Vi er de eneste på kloden som har bryn uten pels under, så hvorfor ikke beholde det unike i dem? 

De 250 hårene vi har over hvert øye har en funksjon ut over at de fungerer som takrenner og leder vann og svette bort fra øynene. De signaliserer følelser og er avgjørende for at vi kjenner hverandre igjen. Barber vekk brynene dine og du har en forkledning salige Peter Sellers ville ha misunt deg. 

– Brynå mine floke seg, sukker maen og lar frisøren i Strandgata ta et drag over pannen med maskinen i det han runder hjørnet ved øret etter å ha luket i nakken. 

Han er på historisk grunn, vi har nappet og stylet øyenbryn siden tidenes morgen. I renessansen gikk de helt uten i Firenze, på 1800-tallet biffet amerikanere brynene sine opp med musehår. På 70-tallet barberte kvinnene dem helt vekk og tegnet dem opp igjen en centimeter over og så konstant ut som om de lurte på hvor de hadde tatt vegen. 

Lite nytt under luggen da kanskje likevel….