Purken som hadde sin pris

Det ble verken bot eller bedring, da Jarl Vidar og jeg ble stoppet i fartskontroll i Polen for to uker siden. – You were speeding, sa politimannen på rykende fersk østblokkengelsk.

JV og jeg rakk å tenke tusen tanker mens han lente seg inn gjennom vinduet. -Han kan jo ikkje ta lappen fra meg, tenkte JV, smertelig klar over at han hadde kjørt det remmer og tøy kunne holde.  
–Nå komme han i fengsel, tenkte makkeren i passasjersetet. – Adle kjøre jo så de har stjåle bil og bensin, sa sjåføren med noe flatere  stemme enn vanlig, mens han vendte seg mot politimannen og la ansiktet i unnskyldende folder.   
-You were driving 90 in a 50 zone,  sa politimannen rolig, som om han snakket om melk og brød. – I need to give you a ticket! Two hundred zlotys, in cash.  Lettelsen i bilen steg til akkompagnement fra den indre valutakalkulatoren. 200 hundre zloty, 360 kroner? Nå gjaldt det bare å rote fram penger. En neve med zloty, to norske tiere og en knapp cashet ikke ut mer enn hundre zloty. – Do you take card, spurte optimisten lovens lange arm langt ute på landsbygda. – No, no only cash!! – Can you forgive us, spurte den gudfryktige journalisten og toppet det med et blondt smil. – What do you think of the Euro, kvitterte purken, mens han senket skuldrene og stakk hodet enda lengre inn i bilen. JV rensket basunrøsten, plutselig på hjemmebane, og nærmest ropte ut sin lovprisning av fotballandet Polen. -  You can go, gliste purken og viftet oss videre.

- Fantastisk!!!! Den tostemte lettelsen var til å ta og føle på. Vi vrengte den lille leide kjerra ut på vegen igjen og speedet på. Rett opp i maksfart for en 0,9 liters motor. Med andre ord, fort nok til nok en bot. Men nå vet vi jo hvordan vi takler dem. Dessuten har hele politietaten gått på engelskkurs i halvannet år på grunn av EM. Dermed hadde vi vel klart å snakke oss ut av en til. 

Og resten av turen behandlet JV politiet som de var luft, bare se under :)