Raske menn og trege tastaturer....

Lunsjtårnet til kneipkongen

Lllllllllll`en på laptopen har hengt seg opp igjen. Før jeg ringer helpdesken, pc-verkstedet og/eller sjefen kjører jeg den halvårlige tastaturtesten.

Femten sekunder senere er smuletesten klar. Knekkebrød-, kneip- og kjeksmolekyler nok til en halv park med duer ligger på pulten og ser anklagende på meg. Den stakkars llllllunsjen får nemlig aldri satt seg der den liker seg best, på sidebeina til journalistene. Gudene skal vite vi hadde trengt den der, til vern mot spisse albuer.

TV Haugaland er stedet for de raske menn. Redaksjonen består av 90 % menn, som sluker maten, sin egen eller andres.... :) Aldri ute til lunsj. Grunnene er mange. En trenger jo ikke jobbe på Lipton for å gå glipp av kaffepausen. Fellesnevneren her på huset er TV H-klokka. Den går for fort. Etter lunsj går den enda fortere, rasker på til den nærmer seg sendestart 1730. Da tar den seg en pause og justerer seg oppimot Greenwich-time, før vi er i rute igjen rundt 1830.

Inne til lunsj!! Dag Olav kjører basic. Grove skjeva i Disneyboks.

Dermed går vi på mystisk vis glipp av lunsjpausen. Men ingen henger med halvtomme nebb for det. Vi lever etter regelen: Den beste maten er den du spiser selv. Gjerne over tastaturet. Selv om stadig flere beiter på bensinstasjoner og er mer påsmurte enn smarte, så er vi nordmenn blant de mest konservative i verden. Også her i redaksjonen. Som kneipkongen Knut! Han stiller i eliteklassen hver morgen med åtte skiver i stabel og tre bananer. Når sant skal sies mottar han smøring, kona er en matpakker av de sjeldne og bidrar til kraftig konkurransevridning. Men likevel, Knut har kondis på kneipen og spiser seg jevnt opp utover hele dagen. Bjørn Andrè setter inn rykk innimellom, men klarer aldri å nå helt opp med cherrytomatene, sukkerertene og nøttene sine. Men Jarl Vidar skal man ikke kimse av. Selv om han nå har vært på en selvpålagt diett noen uker, så spiser han villig av det han har for hånden. Og når nabomaten er innen en armlengdes avstand, sier det seg selv at knekkebrødene får bein å gå på. Velsigna godt at jeg kuttet karbokuren, som ikke akkurat inviterte til samspising. Nabojournalisten utbasunerte gjerne høylytt og uoppfordret sin uvilje mot frø- og nøttehysteriet. Helt på linje med Roald Dahl, som heller aldri lot seg friste av for mye tørrmat. – Jeg spiser aldri frokostblandinger, for de er laget av alle de små treflakene som ligger igjen inne i blyantspissere, sa den godeste.

Ute til lunsj!! Lykken er snorklipping med kake....