Mønstermonster

Jeg sitter med beina høyt og nyter å være på toppen av karrierestigen. I løpet av natta har jeg avansert noe voldsomt og våknet med et rykk til tittelen Verdens Beste Mamma. Monstermammaen som jentungen kaller meg, riktignok med et anstrøk av kjærlighet, har lett og uanstrengt blitt en mønstermamma.

Tittelen kommer med kort holdbarhet, så her gjelder det å gjøre mest mulig ut av de 24 timene. Etter kake og to smaløyde tenåringer på senga, og en delvis komatøs jentunge ringside, er det tid for frokost på walkover. Et måltid som nær ble mitt siste. Jeg drikker guavasmoothie i et shotglass som aldri har sett et skudd før, og setter siste dråpen i vranga til høylytt latter fra de håpefulle. – Der ser du, sier syttenåringen nøkternt. – Søndagsskolelerare drikke ikkje ustraffa av shotglass midt i kjerketiå.........

- Gå å pudra halsen din du mamma, følger broren opp, -på innsiå! – Eg vil ikkje ha smudie i dag, avslutter jentungen. – Eg drakk i går og då fekk eg kam på tongå, sånn så kattana har.

Så kommer spørsmålet alle barn i alle land stiller nettopp denne dagen. – Koffår får ikkje me våres egen dag??? Heldigvis har guttene svaret klart. – Eg e`ein sønn, og i dag e` det min dag, proklamerer sekstenåringen. – Sønndag, ikkje sant? – Og i mårå e det attpåte manndag, legger han til i det han kverner i seg melkesjokoladehjerte nummer ti. – De er mine, prøver mammen seg. – Slapp av, eg tar barra ett! – Ja særligt, konstaterer eldstemann. – Du har bara tatt ett i heila dag!