Happy Monday!

JV har ligget i hardtrening med papegøyen sin. Den skal ta seg av snakkingen de få gangene han selv må ta pause for å puste :))

Alle visste det var umulig, men så kom det en som ikke visste det, og han gjorde jobben. Og slik ble TV Haugaland til.

TV H`ere er en egen rase. I følge en professor i medisin er skoleflinke folk uten humor en katastrofe for arbeidslivet. I så måte er TV H er suksesshistorie. Vi ler ofte og mye, og det er slett ikke hver dag vi virker like skoleflinke heller. Men, men, det er alltid en som kan skrive, en som kan regne, og vi andre trives godt blant de intellektuelle. Og er vi heldige, får vi gjester som dobbeltsjekker at vi har stavet navnet deres rett. Som Stephen Ackles som sier : God dag, jeg heter Stephen, med ph som i rapphøns :))

Uka som kommer blir sikkert som alle andre uker, - rimelig hektiske og rimelig høylytte. Vi trivs best i öppna landskap, der en eller annen til enhver tid snakker. Fra redaksjonsmøtet mandag morgen klokka 10 til vinlotteriet fredag ettermiddag klokka 1445. De få som tar seg tid til å se på klokka gjør det med et lønnlig håp om at noen har tatt ansvar og stoppet verden for en stakket stund.

Men medielivet er nå en gang slik. Det eneste stedet resultatet kommer før strevet er i ordbøkene. Og hvis vi ikke kommer helt i mål, så er vi i godt selskap. After all, the only person who got all his work done by Friday was Robinson Crusoe. Happy Monday!!

Revidert utgave av kvinneordboken

Strever du med å få mannen i ditt liv til å ta sin del av rengjøringen på badet?

Gi ham et eget sete til jul, så kan han bruke medbrakt.... :)

I anledning den store nasjonale husvaskdagen, finner forleggeren det rett å publisere et tillegg til den store kvinneordboken. Under L, på lørdagsrengjøring, finner du nå oversettelse av følgende utsagn:

- Nei takk, jeg trenger ikke hjelp! Dette betyr direkte oversatt til det mannlige målføret:

- Hvorfor er det ALLTID jeg som må gjøre ALT i dette huset??

Du skal ikke bedrive ord

En mann for sine ord

Når sant skal sies syndes det jevnlig i TV H-redaksjonen. Ikke mot det sjette bud, men det kan fort krølle seg i tittellinja når det er to minutter igjen til sending og mannen i studio jobber som assisterende leder av fylkesvegtrafikksikkerhetsutvalget.

Men den største utfordringen er ikke skrivefeilene. Det er mengden. Det finnes østers som er mer snakkesalige enn noen intervjuobjekter, og de er generelt mer krevende enn myntautomatene fra de lokale kommunestyrene. Jeg mener, det er jo kjipt når du ikke finner annet enn skjegg i postkassen. Ikke ett eneste ord…..

Men på hjemmebane bedriver vi vel ord alle som en. For menn og kvinner snakker jo ikke samme språk, og det blir det i alle fall krøll av. Og hvem av dem som er det motsatte kjønn kan en jo lure på. Jeg holder en knapp på damene. Nå har riktig nok amerikanske forskere avlivet myten om at vi prater mer, vi bruker alle rundt 16 000 ord per dag. Men de har vel ikke klart å tallfeste alt vi kvinner sier mellom linjene.... Eller at vi mener ja, når vi sier nei. Dermed kan vel ordbøker à la Tysværselskap fort bli en attraktiv nisjenæring.

Fra kvinneordboken:

Ja = Nei

Nei = Ja

Kanskje = Nei

Vi trenger = Jeg ønsker meg

Vi må ta en prat = Du er i trøbbel

Gjør hva du vil = Du skal få angre senere

Jeg er ikke sur = Selvfølgelig er jeg sur!

Fra manneordboken:

Ja = Ja

Nei = Nei

Det er sport på tv = Jeg vil se sport på tv

Fin kjole = Fin utringing

Og når vi først er i gang, hva med å komplementere med en egen kontaktannonseordbok. Her er det aboslutt avgjørende å forstå den underliggende betydningen.

Normalt utseende = Lite pen

Emosjonelt trygg = Medisinert

Åpent sinn = Desperat

Utadvendt = Høylytt

Selv uten ordbok gjelder det å velge sine ord med omhu. Og hvis du ikke har noe pent å si, søk journalisthøgskolen........... :))

Store hoder og doble haker...

Femtiåringenes trøstemantra: alder er bare et tall, har en motvekt, bokstavelig talt. Vekt er også bare et tall. I alle fall på tv.

Her i redaksjonen har vi tre tall vi forholder oss til; 16:9, 4:3 og 117. De to første går på fotoformat, det siste er formatet på fotografen. I motsetning til fotofettet i ruta, er dette den nakne sannhet. Og nei, jeg har ikke bestukket kona for å få tilgang til badevekta. JV holder oss løpende orientert om hvor mange kilo han til enhver tid er i besittelse av. – Ja, ja folkens, eg e` jo 0,1 tonn, gliser han, når det er strategisk nødvendig å minne oss på proporsjonene. Nå er han riktignok begynt med knekkebrød og knebøy, men det tidels tonnet ser ut til å ha kommet for å bli, i alle fall verbalt.

Vi foran skjermen foretrekker å formatere fettet. Forskjellen mellom 16:9 og 4:3 er nemlig omvendt proporsjonal med et Grete Roede kurs. 4:3 format dratt ut på en 16:9 skjerm øker mistrivselsvekta med flere kilo. Lubben og laber? Skift skjerm! Hjelper ikke det, kan man alltids begynne å trene. Og da begynner vi med haka....

- Før i tiå trente di dobbelthakene med å si l, llllleenge... Vises her med tilløp

Du vet, noen ganger er det jo over snippen den største treningseffekten kommer. Som da jeg skulle prøve zumba. Jeg gjorde akkurat det samme som den smekre instruktøren, bare uten å svette så mye som en dråpe. Det var først da jeg kastet et blikk i speilet jeg skjønte hvorfor. De eksotiske heftige hofterytmene fantes bare inne hodet. På mystisk vis stoppet signalene opp et sted i øvre del av ryggraden. Resten av kroppen så ut som den var skåret ut i ett stykke.

Apropos hodet, komikompisene til Atle Antonsen hevder for øvrig han er Norges tynneste tjukkas, basert på utsagnet: - Jeg har bare et veldig stort hode. Jeg bare virker tykkere på tv. Så da vet dere det. Strandkroppene våre ser større ut på tv.Vinni stakkars, ser ikke annet enn sin polstrede rapperkropp når han ser på ”Hver gang vi møtes”. Men det er gammelt nytt i dag, hele 9 kilo siden.

Jeg trøster meg med at jeg er som skapt for tv, bygd som en gammel bil. All tyngden er plassert bak....:))

PS Hege, som leser korrektur i dag, ber meg tilføye at hun har tatt av 13 kilo siden i fjor. Tre av dem i Photoshop.

Raske menn og trege tastaturer....

Lunsjtårnet til kneipkongen

Lllllllllll`en på laptopen har hengt seg opp igjen. Før jeg ringer helpdesken, pc-verkstedet og/eller sjefen kjører jeg den halvårlige tastaturtesten.

Femten sekunder senere er smuletesten klar. Knekkebrød-, kneip- og kjeksmolekyler nok til en halv park med duer ligger på pulten og ser anklagende på meg. Den stakkars llllllunsjen får nemlig aldri satt seg der den liker seg best, på sidebeina til journalistene. Gudene skal vite vi hadde trengt den der, til vern mot spisse albuer.

TV Haugaland er stedet for de raske menn. Redaksjonen består av 90 % menn, som sluker maten, sin egen eller andres.... :) Aldri ute til lunsj. Grunnene er mange. En trenger jo ikke jobbe på Lipton for å gå glipp av kaffepausen. Fellesnevneren her på huset er TV H-klokka. Den går for fort. Etter lunsj går den enda fortere, rasker på til den nærmer seg sendestart 1730. Da tar den seg en pause og justerer seg oppimot Greenwich-time, før vi er i rute igjen rundt 1830.

Inne til lunsj!! Dag Olav kjører basic. Grove skjeva i Disneyboks.

Dermed går vi på mystisk vis glipp av lunsjpausen. Men ingen henger med halvtomme nebb for det. Vi lever etter regelen: Den beste maten er den du spiser selv. Gjerne over tastaturet. Selv om stadig flere beiter på bensinstasjoner og er mer påsmurte enn smarte, så er vi nordmenn blant de mest konservative i verden. Også her i redaksjonen. Som kneipkongen Knut! Han stiller i eliteklassen hver morgen med åtte skiver i stabel og tre bananer. Når sant skal sies mottar han smøring, kona er en matpakker av de sjeldne og bidrar til kraftig konkurransevridning. Men likevel, Knut har kondis på kneipen og spiser seg jevnt opp utover hele dagen. Bjørn Andrè setter inn rykk innimellom, men klarer aldri å nå helt opp med cherrytomatene, sukkerertene og nøttene sine. Men Jarl Vidar skal man ikke kimse av. Selv om han nå har vært på en selvpålagt diett noen uker, så spiser han villig av det han har for hånden. Og når nabomaten er innen en armlengdes avstand, sier det seg selv at knekkebrødene får bein å gå på. Velsigna godt at jeg kuttet karbokuren, som ikke akkurat inviterte til samspising. Nabojournalisten utbasunerte gjerne høylytt og uoppfordret sin uvilje mot frø- og nøttehysteriet. Helt på linje med Roald Dahl, som heller aldri lot seg friste av for mye tørrmat. – Jeg spiser aldri frokostblandinger, for de er laget av alle de små treflakene som ligger igjen inne i blyantspissere, sa den godeste.

Ute til lunsj!! Lykken er snorklipping med kake....

Mønstermonster

Jeg sitter med beina høyt og nyter å være på toppen av karrierestigen. I løpet av natta har jeg avansert noe voldsomt og våknet med et rykk til tittelen Verdens Beste Mamma. Monstermammaen som jentungen kaller meg, riktignok med et anstrøk av kjærlighet, har lett og uanstrengt blitt en mønstermamma.

Tittelen kommer med kort holdbarhet, så her gjelder det å gjøre mest mulig ut av de 24 timene. Etter kake og to smaløyde tenåringer på senga, og en delvis komatøs jentunge ringside, er det tid for frokost på walkover. Et måltid som nær ble mitt siste. Jeg drikker guavasmoothie i et shotglass som aldri har sett et skudd før, og setter siste dråpen i vranga til høylytt latter fra de håpefulle. – Der ser du, sier syttenåringen nøkternt. – Søndagsskolelerare drikke ikkje ustraffa av shotglass midt i kjerketiå.........

- Gå å pudra halsen din du mamma, følger broren opp, -på innsiå! – Eg vil ikkje ha smudie i dag, avslutter jentungen. – Eg drakk i går og då fekk eg kam på tongå, sånn så kattana har.

Så kommer spørsmålet alle barn i alle land stiller nettopp denne dagen. – Koffår får ikkje me våres egen dag??? Heldigvis har guttene svaret klart. – Eg e`ein sønn, og i dag e` det min dag, proklamerer sekstenåringen. – Sønndag, ikkje sant? – Og i mårå e det attpåte manndag, legger han til i det han kverner i seg melkesjokoladehjerte nummer ti. – De er mine, prøver mammen seg. – Slapp av, eg tar barra ett! – Ja særligt, konstaterer eldstemann. – Du har bara tatt ett i heila dag!

Brødrene Brodders ....

Breddebrodding

Jeg er blitt en av dem. De tilårskomne som målbevisst tramper gjennom den blankpolerte Djupadalen hver eneste morgen. Stødige og grå som elefanter med piggsko.

Så nå har jeg også krøpet til korset, på knær med splitternye skrubbsår. Jeg har kjøpt meg brodder! Spøkelseskladdene med nagler under ser faktisk ikke ut som havnabergslippers likevel. Så jeg legger planene om en full pakke på is. Dermed blir brystbalsamen, hofteholderen i kamelhår og smulefangerbrillene i snor utsatt enda noen tiår. Men broddene er kommet for å bli.

Nå vandrer jeg med freidig mot midt i løypa og ser forundret på alle under 40 + som desperat spinner som polske vogntog oppover Kattanakk, fulgt av bikkjer med alle piggene ute. Jeg er i teten, sammen med de gamle damene med lårhalser verdt sin vekt i gull. Breddebrodding, - den nye folkeidretten? :)

Filtjesuser og fristelser....

Flanellograf, fireåringer og fisker i fremmøtekortet, - det er søndagskole på bedehuset. Den digitale Jesusen ligger i skuffa, ungene er retroreligiøse og ser ut til å foretrekke filtutgaven med lyseblå kjortel og en sau som skjerf.

I dag har vi boller.... med et budskap. Alle vil nemlig velge først, og om mulig størst. Oppfordringen til de to brødrene fra bygda om et visst måtehold faller på steingrunn. – Eg vil ha fyst! – Du fekk fyst fårje gång, det e` min tur! - Men gutter, hvis Jesus var her, ville han kanskje sagt: la broren min få den første bolla. Men seksåringen vet råd: - Ok Kristian, du kan verr Jesus :)