- Hvor mye skal du ha i år, spør jeg mannen som driver Flothyl Camping. – Hmmm, eg tenkje me seie 150 krone i dag, det e eit tal det ikkje e` noko tull med, sier den tilårskomne, trauste telemarkingen i luka og gliser. Det er noe kjent med han, han ligner på.... faren til Nicholas Cage når han smiler. Det er noe med tannstillingen, selv om hans ser ut som han akkurat har satt den i en skalk med pultost og skylt den i lunken kaffe rett fra skåla.
Camping-Cage treffer du om du kjører nedover bakken etter Haukeli, holder stø kurs ved furua og tar til høyre ved stubben med prestekrager på. Campingplassen ligger som den har gjort siden tidenes morgen. Ingen minigolf og hoppeslott, ingen kiosk med hermetikk, rundstykker og VG... Bare gress, fiskevann, grønne små telt, to-tre ørretsugne, øldrikkende tyskere, et par beskjedne bobiler og en tillitsfull innehaver som bare jobber noen timer etter en god frokost. Resten av dagen er det selvbetjening, plugg deg inn og betal i postkassen på veggen.
Dusjen er det eneste som minner om den store verden, gubben har hengt opp et dusjforheng som det står Tokyo, London og New York på. Dusjer på de fleste campingplasser har forresten alle en smak av LA, en vet aldri når en får full uttelling på pollettene i campingcasinoen.
No comments:
Post a Comment